Uten bil, og på en dag der sykkelen ikke er egnet fremkomstmiddel, er det godt å kunne lene seg mot en kjæreste og sløve seg gjennom en busstur fra Olav Kyrresgate til Paradis.

Innestengt og trangt

Klokken er 08.20. En rå og iskald vind vekker morgentrøtte passasjerer idet de velter ut av den innestengte luften i en overfylt og 15 minutter forsinket rute fra Øyjorden.

— Det var ekstra ille i dag, sier sjåfør Svein Erik Nilsen i Gaia.

Han er vant til forsinkelser. Morgenbussen fra Øyjorden er sjelden i rute. Men fra sentrum til Birkelandskrysset er det god plass. Bussen er knapt halvfull og Audun og Line har uten problemer funnet seg et dobbeltsete.

— Er det riktig at bussen er gratis i Belgia? spør Audun.

Artikkelen i Bergens Tidende fra belgiske Hasselt gjør inntrykk. Der er alt annerledes enn i Bergen. Bussene er gratis og avgangene hyppige.

Fortere å sykle

— Det er den eneste måten å få folk til å kjøre mer kollektivt. Men da må politikerne være villig til å betale det det koster, sier Line.

Audun bor i sentrum, men jobber som sivilarbeider på Steinerskolen. Bussen er ikke noe perfekt fremkomstmiddel.

— Jeg bruker 45 minutter fra jeg går hjemmefra til jeg er på jobb. Hadde jeg kjørt bil hadde det tatt under 15 minutter. Sykkel går på 25 minutter. Men det spørs om jeg noen gang får rå til bil.

I Inndalsveien kommer Willard Høstland på bussen. Arbeidsplassen er Nera på Sandsli.

— Jeg har ventet i 15 minutter på bussen. Min største innvending er at du ikke kan stole på rutene.

Lov å sløve

Willard liker å ta bussen. Han synes det er deilig å kunne sløve noen minutter før arbeid, men han bruker også bussen til å jobbe. Bærbar PC og mobiltelefon er arbeidsredskaper.

— Jeg ringer ofte til mine kontakter i Latin-Amerika når jeg tar bussen hjem. Alt du kan gjøre på bussen som du ikke kan gjøre bak rattet på egen bil, er bussens store fortrinn. Det burde busselskapene bruke i markedsføringen.

Men avgangene er for sjeldne og prisen er høy. Han tar bare bussen når konen bruker bilen. 56 kroner for en billett tur/retur er altfor mye.

— Alle har jo bil i dag. Derfor nytter det ikke å sammenligne mellom gjennomsnittlig kilometerpris på bil og billettprisene. Det er ikke en reell sammenligning. Men hadde billettprisen blitt redusert og avgangene vært hyppigere, hadde jeg tatt bussen, slår han fast.

Leser til eksamen

På Fantoft skal Gro Sørdal av.

— Jeg tar bussen en sjelden gang. Vanligvis kjører jeg med en kollega. Dette er ikke noe alternativ for meg. Det tar for lang tid, sier hun idet hun stiger av bussen på vei til arbeidsplassen.

Diana Rasmussen er en fornøyd og hyppig bruker av bussen. Hun er student og morsmålslærer i romansk. Nå skal hun ha timer på Liland skole.

— 35 prosent studentmoderasjon hjelper på. Men når jeg sammenlikner med fattige Romania, der jeg kommer fra, er bussen utrolig dyr her i Bergen. Da jeg kom hit for ti år siden kostet billetten på de gule bussene 11 kroner. Nå koster den 20. Det er bare boligene som har økt like mye i pris.

Diana bruker bussreisene til å lese.

— Jeg har lest til to eksamener på bussen. Da kan jeg ikke klage så mye.

Klokken 0855 ankommer rute 23 Birkelandskrysset ti minutter forsinket.

— Det skal bli bedre om en måned. Da vil ruten til Birkelandskrysset ha startpunkt på Bystasjonen. Det vil hjelpe, lover sjåfør Nilsen.

Og det er da i det minste noe å glede seg over.

EKSAMEN: Diana Rasmussen har lest til to eksamener på bussen. Bussen er dyr, men praktisk.
Foto: Gidske Stark