— Dette liker vi veldig dårlig, sier Ragnhild Fosheim, rektor ved Mjølkeråen skole.

Så langt dette skoleåret har Fosheim fått i overkant av 200 søknader fra foreldre som vil ta barna sine ut av skolen utenom offisielle fridager, og hun venter mange flere i neste uke. Skolen har 396 elever.

Det blir ikke ført noen samlet statistikk på fenomenet i Bergens-skolene, men for tre år siden begynte Fosheim å ta vare på søknadene fordi hun synes økningen begynte å bli markant.

I skoleåret 1998/99 registrerte skolen 130 tilfeller. Det har altså nesten fordoblet seg på bare to år.

— Jeg vil si at den veldig økningen er kommet over de fem siste årene, og utviklingen er negativ. Vi synes barna går for lite på skolen som det er, sier rektoren.

Og tendensen er den samme over hele Bergen. BT har snakket med rektorer både på Lyshovden, Olsvik, Skjold og Kringlebotn i tillegg til Mjølkeråen, og alle sier det samme. Det er blitt mye mer vanlig å ta barna ut av skolen.

Økonomi viktig årsak

— Det er minst 30 elever som er ute av skolen akkurat nå og jeg har fått tre-fire søknader om dagen den siste måneden, sier Lise Holsen Skei, rektor ved Olsvik skole. Den har 800 elever.

Det er alle typer foreldre som ber om at ungene får fri, og årsakene er ymse.

— Men de fleste skal på ferie når de tar barna ut av undervisningen.

— Det er mange som oppgir dårlig økonomi som årsak. De sier at de ikke har råd til å reise i den vanlige ferien. Reisebyråene frister jo med kjempebillige tilbud utenom feriene, sier Fosheim.

Og det er slett ikke bare den siste uke før sommerferien som er utsatt.

— Det er hele året, men spesielt i forbindelse med ferier, både før og etter vinterferie, påske og jul. Men sommeren er nok verst. Bare i dag har jeg fått fem søknader fra foreldre som ønsker å ta barna sine ut av skolen i en eller flere dager, sa Fosheim i går.

Alle søknader innvilges

I likhet med de øvrige rektorene BT har vært i kontakt med, sier hun ja til alle søknadene.

— Vi kan ikke differensiere og si at de skoleflinke barna får reise, mens de som sliter med gangetabellen må bli hjemme. Og når jeg sier til foreldrene at jeg er negativ, sier de gjerne: «Unner du ikke barnet dette?», sier Fosheim.

I 1999 ga myndighetene et signal om at de ønsket en innstramming på fenomenet. Rektorene fikk ifølge den nye opplæringsloven bare lov til å innvilge inntil to uker fri. Før endringen var det fire uker. De elevene som skal ha lenger fri, må nå skrives ut av skolen for perioden. Da overlates undervisningsansvaret til foreldrene. Dette forekommer også relativt ofte, spesielt blant barn som er av utenlandsk opprinnelse, og reiser på besøk til hjemlandet sitt.

— Meningen var å stramme inn, men utviklingen har vært helt motsatt. Folk reiser stadig mer, og vi har nok vært altfor snille på dette, sier Fosheim.

«Dårlig signal til barna»

Hun forteller at lærerne er irriterte over at foreldrene har så tilsynelatende lite respekt for det som skjer på skolen.

— Det virker som om tror vi bare spiser godteri og tuller den siste uken. Vi gjør gjerne litt andre ting enn til vanlig, men det er ting som er viktige for fellesskapet. Vi har blant annet avslutninger der elevene fremfører skuespill og liknende. Det betyr noe, sier tillitsvalgt ved Mjølkeråen, Berit Aall Henriksen.

Hun er dessuten redd for at barna skal få inntrykk av at skolen ikke er så viktig.

— Det er et veldig dårlig signal å gi til barna at de bare kan forlate sine forpliktelser for å ha det gøy, sier Aall Henriksen.

LIKER DET IKKE: Rektor Ragnhild Fosheim ved Mjølkeråen skole har så langt dette skoleåret har Fosheim fått i overkant av 200 søknader fra foreldre som vil ta barna sine ut av skolen utenom offisielle fridager.
Foto: Gidske Stark