— Vi kan ikke fortsette med dette toskeskapet her, sier Tore Hillersøy.

Før helgen la han til kai hjemme på Bulandet og sendte de internasjonale inspektørene hjem. Han anslår at årets fiske etter Makrellstørjen har kostet ham nærmere en halv million kroner.

— Vi har kjørt tusenvis av mil, og hengt i masten i fire uker. Jeg er veldig skuffet, sier fiskeren.

I mars i år fikk båten hans MS «Hillersøy» den første norske kvoten på Makrellstørje på flere tiår.

Tolv timer i masten

I forkant av fisket hadde Hillersøy satt i stand et stort apparat for å kunne få fraktet fisken så raskt som mulig til de viktigste markedene i Japan.

— Hadde vi i hvert fall fått noen få fisk kunne vi fått testet salgsapparatet. Det er veldig trist at vi ikke fikk testet systemene, sier han.

I løpet av fire uker har de vært fra Utsira i sør, til Haltenbanken i nord. I elleve til tolv timer i døgnet har de hatt folk i masten for å speide etter den svært verdifulle fisken.

— Været har vært fint og stemningen var god, tross alt. Alle har vært optimister til siste slutt.

Mye makrell, lite tunfisk

Hillersøy var selv var med å fiske makrellstørje for mer enn 30 år siden. Hvorfor de ikke har fått fisk i år, har han ikke noen sikker forklaring på.

— Eldre folk jeg har snakket med forteller at når det er mye makrell, er det lite størje. Siden det er mye makrell i år, kan dette være en mulig forklaring, men egentlig vet jeg ikke.

Kvoten Hillersøy har hatt i år er en del av et forsøksfiske. Det er ennå ikke avgjort om det vil bli gitt en ny kvote til neste år.

— Siden vi ikke fikk noe fisk i år, burde de tildele en ny kvote til neste år, sier Hillersøy.

- Mye byråkrati og styr

Den erfarne fiskeren er langt fra sikker på om han kommer til å søke på en eventuell ny kvote til neste år.

— Jeg har drømt om å få være med på dette, men det har vært så mye byråkrati og styr knyttet til det at jeg ikke vet om jeg orker. Jeg var egentlig lei allerede før vi startet, sier han.

Og etter fire resultatløse uker på sjøen og en halv million mindre på konto, er det lett å lengte tilbake til gamle dager.

— Før dro vi bare ut og fisket, så solgte vi fisken. Enkelt og greit.

Full skute

I tillegg til mannskapet og nysgjerrige medier, var det både en irsk inspektør fra den internasjonale kommisjonen for bevaring av atlantisk tunfisk og en japansk rådgiver om bord.

— De var veldig hyggelige begge to. Japaneren var helt utrolig. Han snakket verken engelsk eller norsk, men vi lærte likevel masse av ham. Han hang i masten på utkikk nesten hele tiden.

For å bøte på den litt frustrerte stemningen, og manglende inntektene, tok MS «Hillersøy» en tur nordover til Lofoten for å fiske en liten makrellkvote de også har.

— Makrellen berger heldigvis litt av situasjonen for oss, selv om det er lave priser i år. Men sånn er det når det er mye fisk, sier Hillersøy.