I tillegg må de dekke egne saksomkostninger.

Hjelpepleierne Gunda Kallestad, Torill Birkelid og Astrid Elvik og barnevernspedagog Liv Marie Stenvold ble i mai i fjor oppsagt av kommunen. I retten krevde de oppsigelsene kjent ugyldige, og at Osterøy kommune måtte betale dem oppreisningserstatning og erstatning for økonomisk tap.

Ansatt i 1992

Kvartetten ble ansatt i kommunen i 1992 i forbindelse med iverksettelsen av reformen for psykisk utviklingshemmede. Alle hadde flere års erfaring i arbeid med psykisk utviklingshemmede på Vestlandsheimen.

De fire gikk for å være engasjerte fagpersoner med visjoner og engasjement for hvordan de ville gjøre livet bedre for de psykisk utviklingshemmede som gjennom HVPU-reformen ble tilbakeført til Osterøy kommune.

Arbeidspresset var stort, og det oppsto etter hvert en økende frustrasjon hos de fire helseansatte for at det — etter deres mening - ikke forelå noen helhetlig tilrettelegging for oppfølging av beboerne ved bofellesskapene Peraplassen og Solplassen. Dette ble tatt opp med kommunen, uten at det skjedde noen endring. Begge parter erkjenner at det har vært en del samarbeidsproblemer.

Sykmeldt

For fem år siden ble de fire helsemedarbeiderne alle sykmeldt i løpet av få måneder. Fem år med frustrasjoner og vanskelige arbeidsforhold slo ut på helsen. De orket ikke mer. Ingen av dem er kommet i arbeid igjen.

— Vi fikk altfor liten tid i bofellesskapene. I tillegg måtte vi arbeide i kommunens hjemmetjeneste, sier de fire.

De ansatte skulle rullere mellom bofellesskapene og hjemmetjenesten.

— Den ene krisen avløste den andre. Vi følte det som om omsorgen aldri ble godt nok tilrettelagt for brukerne, sa tre av de fire helseansatte i et intervju med BT i januar 2001.

Motsetningsforhold

De viste videre til at det utviklet seg et motsetningsforhold til kommunen om hvordan forholdene kunne legges best mulig til rette for de psykisk utviklingshemmede.

— Vi ble oppfattet som plagsomme, sa de til BT.

Høsten 1998 vedtok Osterøy kommune å omplassere de fire helsearbeiderne. Kommunen oppfattet det slik at de fire aksepterte nye arbeidsoppgaver andre steder i kommunen. Mot slutten av 1999 kontaktet kvartetten advokat, og det ble gjort nye forsøk på å få dem i jobb igjen.

Slik gikk det imidlertid ikke, selv om både Gunda Kallestad, Torill Birkelid, Astrid Elvik og Liv Marie Stenvold i utgangspunktet skal ha akseptert Osterøy kommunes tilbud om nye stillinger. I mai i fjor fattet det kommunale ansettelsesutvalget vedtak om å si opp de fire. I vedtaket hevdet kommunen at den hadde gjort det den kunne for at de fire kunne gjenoppta sitt arbeid.

Oppfylt forpliktelser

I tingretten hevdet kommunen at den hadde oppfylt sine forpliktelser som arbeidsgiver, og gjort det man med rimelighet kunne forlange for å skaffe de fire annet arbeid i kommunen. Det ble også vist til at de fire på et tidspunkt hadde akseptert nye stillinger innen pleie- og omsorgssektoren på Osterøy.

De fire hadde vært sykmeldt i tre og et halvt år på oppsigelsestidspunktet. Retten slår fast at hovedårsaken til sykemeldingene var knyttet til problemer på arbeidsplassen. Retten gir de fire medhold i at alt ikke var rosenrødt fra kommunens side. Tingretten peker på uheldig valg av organisasjonsmodell, mangel på klar ledelse og ingen stillingsinstruks, og gir også kommunen kritikk for ikke umiddelbart ha tilkjennegitt synspunkter på et forslag de fire kom med for å hindre at nye sykdomssituasjoner oppsto hvis de vendte tilbake til arbeidet sitt.

Bastant motstand

Samlet kom retten til at Osterøy kommune ikke kan dømmes. Retten konkluderer med at det grunnleggende problemet er de fire helsearbeidernes bastante motstand mot kommunens omorganisering av helse- og omsorgssektoren.

De fire oppsagte helsearbeiderne ønsker ikke å kommentere dommen.

— Først vil vi lese den og rådføre oss med vår advokat, sier Gunda Kallestad.