Nathalie Ponroy fra Os har vært arbeidsledig siden hun avsluttet sin andre fødselspermisjon i november i fjor. Ponroy er fransk, og har lærerutdannelse fra Frankrike og Norge. Etter å ha gått hjemme i svangerskapspermisjon i nesten ett år er hun ivrig etter å komme seg ut i arbeid igjen. Men det byr på problemer, for Ponroy kan knapt nærme seg en arbeidsplass før utbetalingen av dagpenger stoppes.

To skarve timer er nok

Siden hun i løpet av de siste tre årene ikke har hatt vikariater med lenger varighet enn 11 måneder, må arbeidstid beregnes ut fra hvor mange timer hun har jobbet i løpet av de siste 52 ukene. Os-kvinnen var kun i jobb seks av de siste 52 ukene. Men siden antall arbeidstimer blir delt på 52 uker, uansett hvor mange uker man har vært i arbeid, kom Aetat frem til at Ponroy har jobbet 3 1/2 time i uken det siste året.

For å få dagpenger må man ha minst 40 prosent redusert arbeidstid. Dermed er to skarve arbeidstimer nok til å stoppe utbetalingene til Ponroy.

Henger ikke på greip

— Aetat sier at det vil ha folk ut i arbeid, at de heller vil at vi skal jobbe litt enn ingenting. Derfor henger ikke reglene på greip. Jeg kan sitte hjemme i sofaen og stirre ut i luften og få 9000 i måneden. Men så snart jeg prøver å gjøre noe tar de fra meg hele ledighetstrygden, sier Ponroy.

Hun forteller at hun stadig er på jakt etter jobb som lærer, lysten til å undervise igjen er stor. Derfor var det med glede hun takket ja til et en måneds vikariat på Os videregående skole..

— Problemet var bare at vikariatet startet fredag 1. februar. Dagen etter skulle jeg levere meldekort til Aetat for de siste to ukene. Jeg hadde jobbet seks timer, men det var for mye. Utbetalingen på 4500 ble stoppet, og vi slet virkelig for å få hjulene til å gå rundt, sier Ponroy.

Nå har Os-kvinnen fått et tre måneders vikariat som lærer. Men frem til hun tiltrer vil hun ikke ta på seg noen vikaroppdrag.

— Jeg fikk forespørsel i dag om å jobbe tre dager, men jeg sa nei. Det ville ikke lønt seg. Jeg har lyst til å jobbe, men er nødt til å tenke økonomi, sier hun.

Ser klart urimeligheten

Distriktsarbeidssjef Gro Hjelle kjenner godt til den aktuelle saken.

— Jeg ser helt klart urimeligheten i dette, men det er lite vi på lokalkontoret kan gjøre. Vi må bare følge retningslinjene i rundskrivet for beregning av vanlig arbeidstid, sier Hjelle.

Hun mener det bør ses nærmere på innholdet i rundskrivet.

— Det burde vært en paragraf om at arbeidstid må beregnes på annen måte når det er svangerskapspermisjon med i bildet. I det minste burde det vært rom for å bruke skjønn. Det blir helt feil når kvinner skal tape penger på at de får barn, sier Hjelle.

Hun vil sende et notat til Arbeidsdirektoratet med oppfordring om å se nærmere på forskriftene.

Vurdering snart klar

— Vi har et klart og godt regelverk for beregning av arbeidstid, men regelverket slår ikke like godt ut for alle grupper. For kvinner som har fullført svangerskapspermisjon kan regelverket slå dårlig ut. I en del tilfeller er imidlertid problemet at kvinnene ikke ønsker å ta fulltidsarbeid, sier avdelingsdirektør i Arbeidsdirektoratet, Stein Langeland.

Han forteller at saken er under vurdering.

— 24. juli i fjor sendte vi et brev til departementet, der vi varslet at vi ville vurdere endring i regelverket for beregning av arbeidstid. Vurderingen er på det nærmeste ferdig, men jeg kan foreløpig ikke si noe om innholdet, sier Langeland.

URIMELIG: - Aetat sier det er bedre at vi jobber litt enn at vi ikke jobber i det hele tatt. Da må de endre regelverket slik at man ikke taper penger på å jobbe, sier Nathalie Ponroy, her sammen med døtrene Lone og Amali Gabrielsen.
FOTO: FRED IVAR UTSI KLEMETSEN