Informasjonsdirektør Mona Høgli i Helse Bergen bekrefter at millionbeløp går tapt fordi mange leger koder for lite eller glemmer å påføre behandling som er gitt.

— Det er nå arbeid i gang for å bedre systemene. Noe av nøkkelen ligger i å få til en bedre samkjøring mellom to datasystemer. Det ene går på operasjoner, det andre på annen type pasientbehandling, sier hun.

Drøftes på styremøte i dag

På dagens styremøte i Helse Bergen vil forbedring av rutinene på koding bli tatt opp som en egen sak i tilknytning til spareplanen som skal gjennomføres i løpet av året.

Korrekt og presis koding av hvilken behandling som er foretatt på hver enkelt pasient er nøkkelen til å sikre at helseforetaket får betalt for all behandling som gir rett til refusjon fra Helsedepartementet. En liten feilføring eller et kryss i feil kolonne kan bety tap av inntekter for sykehuset.

Mye hodebry

— Kodingen gir legene mye hodebry og komplisert papirarbeid, sier Kjell Vikenes, hovedtillitsvalgt for overlegene i Helse Bergen.

— Vi fører et slags medisinsk regnskap, og det er viktig at alle poster blir ført på rett plass. Feilføring kan få betydelige økonomiske konsekvenser, sier han.

Det er behandlende lege som skal sørge for at sykehuset får riktig betalt for det arbeidet sykehuset faktisk gjør for pasienten.

— Det betyr at legen på spesielle skjema må sørge for at diagnose og behandling blir registrert med bestemte koder. Disse skjemaene blir oversendt departementet som refunderer utgiftene på grunnlag av disse kodene. I praksis foretas kodingen samtidig med journal og epikriseføring fordi samme skjema benyttes til begge deler, sier Vikenes. Han sier at mange leger er frustrerte over at «regnskapsføringen» er så komplisert. Samtidig understreker han at det må være legenes oppgave å sette de medisinske kodene.

Kan gjøres enklere

Vikenes er ikke i tvil om at inntektene kan økes betydelig ved bedre koding. Men han tviler på om det er mulig å øke inntektene med ti millioner kroner allerede i år.

— Vi mener det bør være mulig å gjøre prosedyrene enklere slik at småfeil og forglemmelser ikke får så stor betydning, sier han.

Store forskjeller

Det dreier seg om såkalte DRG-poeng etter modellen med innsatsstyrt finansiering. Hver behandling og hvert inngrep har sin faste merkelapp som danner grunnlag for refusjon fra staten. Et viktig formål med systemet er å skaffe full oversikt over all medisinsk behandling som utføres på alle nivåer.

Ett DRG-poeng tilsvarer 13.460 kroner. Det er mye å passe på og mange ulike alternativer som alle skal være pinlig korrekte. Et barn som er født med en fødselsvekt på mellom 500 og 1000 gram utløser for eksempel større refusjon enn et barn med en vekt mellom 1000 og 1500 gram.

Og det er stor forskjell på prisene for behandling av ulike typer hjertelidelser og hjerteinngrep. Opplysninger om diagnose og behandling må være helt nøyaktige, ellers kan beløpet fort bli feil.

Sjekkes nøye

Økonomiavdelingen har stort fokus på kodeforbedring som en måte å skaffe sykehuset større inntekter på.

— Vi har avsatt større ressurser til å kontrollere at kodingen er gjort riktig, sier økonomidirektør Eivind Norebø i Helse Bergen.

— Kunne ikke skjemaene vært enklere?

— Det finnes i alt 500 koder å velge mellom. I de fleste tilfellene kan legene klare seg med 20 - 30 koder, men det er klart at hvis en pasient blir behandlet for flere ulike sykdommer, så kan det fort bli komplisert, sier Norebø.

Helse Bergen får omkring 1,2 milliarder kroner tilbakebetalt etter DRG-modellen hvert år. Helseforetakets totale budsjett er på 6.2 milliarder.

Burde legene passe bedre på for å fylle ut skjemaene i en travel hverdag? Kommentér her!

Deisz Ørjan