— Det er kanskje ikke vanlig at dommere kommer i bobil fremfor å fly og overnatte på hotell, men vi er et reisende folk, humrer 64-åringen, som også har svensk pass.

Han kom fra Bratislava til nabolandet vårt på 1970-tallet. I Sverige har han arbeidet som lærer og har også ledende verv i organisasjonen The Roma National Congress, som arbeider for romfolkets kår.

Forsvarer Are Bohne hadde kalt inn Palison som vitne i rettssaken, der seks sigøynere er tiltalt for menneskehandel.

- Slik er det ikke hos oss

Det var ikke bare Palisons reisemåte som skilte seg fra de andre som har vært innkalt som vitner i saken. Hans vitnemål viste forskjellen mellom norsk lov og romfolkets regler.

Palison sa for eksempel at en sigøynerkvinne som er gift, ikke kan bli voldtatt av sin mann.

— I Sverige eller Norge kan jo kvinner bli voldtatt av sine ektemenn, og mennene kan dømmes for det. Slik er det altså ikke hos oss. Hvis en romkvinne er gift, kan hun ikke bli voldtatt av mannen, sa han i retten.

På tiltalebenken sitter tre menn og tre kvinner. De skal ha gjort seg skyldig i menneskehandel ved å utnytte mindreårige barn til å stjele og tigge. Nettopp spørsmålet om barna har blitt utnyttet, har vært det mest sentrale temaet i rettssaken så langt.

— Kan det tenkes at barn misbrukes til tyveri, og er dette menneskehandel, spurte tingrettsdommer Arne Solberg.

— Ja, jeg har hørt om det, men jeg vil ikke kalle det menneskehandel. Mange familier reiser rundt i Europa med sine barn. De selger for eksempel smykker. De gjør det for å overleve fordi de er fattige, svarte Palison.

- Det høres grusomt ut

Romjentenes alder ved giftemål er også et sentralt tema i saken. Palison sa at det godt kunne forekomme at jenter under 14 år ble forlovet eller giftet bort, men det vanligste var at de gjerne var fylt 16.

En av kvinnene er tiltalt for å ha giftet bort sin datter ved tre anledninger mot penger, første gang da jenten var 11 år. Da skal moren også ha bidratt til at en ung gutt hadde samleie med jenten i forbindelse med «fullbyrdelse av ekteskap».

— Det høres grusomt ut. Ingen kan tro at foreldre hjelper til at datteren blir voldtatt. Vår domstol ville ikke akseptere dette. Dersom hun ble dømt i vår domstol, ville hun ha risikert å ha blitt utstøtt fra romfolket, sa Palison.

Da forsvarer Are Bohne lurte på hvordan folk får høre om dommene som avsies, svarte Palison dette:

— De sprer seg over hele Europa i løpet av kort tid. Folk snakker sammen og meldingene går videre. Det verste som kan skje hos oss, er å bli utstøtt. Da kan man ikke snakke med andre, sitte ved bordet med andre eller ha kontakt med noen.

Avslutningsvis henvendte Palison seg til dommeren.

— Denne rettssaken koster svært mye penger. Jeg tror det hadde vært bedre å bruke de på å gi støtte til romfolket, for eksempel ved å lage skoler.

- Overrepresentert

Birgitte Ellefsen vitnet også i saken. Hun er høyskolelektor ved Politihøyskolen og har spesialisert seg på menneskehandel. Til bt.no sier hun at romfolket er overrepresentert i saker som gjelder menneskehandel.

— Mange mangler både utdannelse og arbeid, og de blir diskriminert. De blir en utsatt gruppe, som i større grad begår kriminalitet og blir offer for kriminalitet. Det er ofte slik at det er ressurssvake mennesker som begår kriminalitet, sier Ellefsen.

Hun presiserer at hun ikke kan ta stilling til om de tiltalte er skyldige eller ei, men er glad for at Hordaland politidistrikt har brukt ressurser på denne saken.

— Den er viktig. I henhold til internasjonale regler, for eksempel gjennom Barnekonvensjonen, har barn krav på rettsvern. Hvis politiet fatter mistanke om at barn utnyttes, kan man ikke se bort fra dette,med den begrunnelse at barna tilhører romfolket. Det ville være diskriminering, sier Ellefsen.

Rettssaken fortsetter onsdag.