• Selv om det ikke er populært å si slikt i dag, savner jeg gamlehjemsinstitusjonene, sier professor i geriatri dr.med. Harald Nygaard.

I går fikk han «Omsorgsprisen 2002» for arbeidet han har utført for eldre pasienter i Bergensregionen. Utdelingen skjedde på Bergen Røde Kors sykehjem. Helseminister Dagfinn Høybråten delte ut førsteprisen på 10.000 kroner, statuett og diplom.

Tre andre ble også hedret med blomster, diplom og 1.000 kroner for strålende innsatsen for eldre. 82 år gamle Finn A. Løland har stelt sin meget syke kone de siste tre årene. Ifølge datteren som har nominert han til prisen, er han årsaken til at moren fortsatt lever.

Jorunn Heiberg er også pensjonist. I de siste fem årene har hun vært medlem av frivillighetstjenesten ved Bergen Røde Kors Sykehjem. Hun er en solstråle av de sjeldne, og står for en uselvisk, oppofrende innsats overfor de gamle, sier juryen. Det er imponerte naboer som har nominert henne til Omsorgsprisen. Den tredje som ble hedret med andreprisen er Astrid Nygård. Hun er 66 år og sykepleier på dagavdelingen på Åstveit sjukeheim. Tidligere var hun leder på Åsane alders— og sjukeheim. To dager i uken leder hun en kafé for de eldre. Ledelsen ved Åstveit sjukeheim har nominert henne.

Juryen har bestått av overlege Stein Husebø og direktør Britt Hysing Dahl ved Røde Kors Sykehjem, i tillegg til pleie- og omsorgssjef Astrid Sande.

Tjenesten må ses i sammenheng

  • Hvorfor savner du gamlehjemmene, Nygaard?

— 80 prosent av pasientene ved sykehjemmene er demente av en eller annen grad og trenger omfattende tilsyn, men mange av de siste 20 prosentene hadde klart seg godt på et gamlehjem. Her hadde de fått tilstrekkelig tilsyn og pleie, og ikke minst sosialt samvær med andre i tilsvarende situasjon. Mange hadde vært fornøyd med det. Et gamlehjem krever ikke så store ressurser, sier Harald Nygaard.

— Bergen har et bra tilbud, men vil redusere gamlehjemsplassene. Etter min mening burde de heller rendyrke institusjonene. Mitt budskap til politikerne er at de må se alle tjenestene i en sammenheng; sykehus, pleiehjem, aldershjem og hjemmetjenestene, sier han.

— Det nytter ikke å la pasienter oppta verdifulle plasser på sykehusene når de kunne vært hjemme dersom hjemmetjenesten var god nok. I dag ligger årsaken ofte i forskjellige budsjetter.

Harald Nygaard er en av pionerene innenfor geriatri i Norge, og særlig i Bergens-regionen.

Han tok doktorgraden mens han var sykehjemslege ved Fyllingsdalen sykehjem. I dag er han professor og avdelingsoverlege ved geriatrisk avdeling ved Haraldsplass sykehus, i tillegg er han tilknyttet Olaviken og Fyllingsdalen sykehjem. I tildelingen heter det at Nygaard «... ser verdien av tverrfaglig samarbeid og er åpen for nye måter å møte utfordringer på. I møte med politikere, bevilgende myndigheter og media er han uredd når han taler de eldres sak».

Savner forutsigbarhet

— Både jeg og de eldre savner forutsigbarhet på alle omsorgsnivåer, legger han til.

— Politikerne kutter altfor lett i midlene som er tiltenkt de eldre, gjerne de hjemmebaserte tjenestene, og det nytter ikke. De syke eldre kan ikke ligge i sengen å vente i det uvisse på hjemmehjelpen. Det er en menneskerett å få komme opp til bestemte tider. Skal de ligge i sengen til tolv når de må på toalettet klokken ni?

— Nei, de må vite hva de har å forholde seg til.

På et sykehjem føler mange seg trygge, men det hender dessverre at mannskapsmangel gjør at noen må ligge en dag. En slik «liggedag» er svært skadelig, da forsvinner muskelmasse som det krever syv dagers maksimal trening for å bygge opp igjen. Hvor mange av de eldre tror du klarer det?

— Men hva med reformen som skal gi alle enerom?

— Det er en menneskerett å få sitt eget rom, men ulempen er at det krever høyere bemanning, noe vi ofte ikke får. Resultatet kan bli at mange sitter ensom på enerommet.