7,9 millioner kroner satte takstmennene Terje Winther-Sørensen og Jens Tore Engevik som verdi på næringsdelen av et omstridt bygg på Husnes i Kvinnherad.

4,4 millioner er riktig verdi, mener kollegene Axel Førde og Asbjørn Hellvik, ifølge en dom i Gulating lagmannsrett.

Takstmennene ble engasjert av hver sin side i en langvarig tvist om ubetalte regninger (se egen artikkel). Dommen falt 4. januar i år, og konkluderte med at den lave taksten er altfor lav.

Mener retten tar feil

Men takstmennene står på sitt.

— Jeg mener lagmannsretten har tatt feil. Utleiemarkedet i Husnes var svært dårlig i den aktuelle perioden, og eieren gjorde det han kunne for å skaffe leietakere, uten hell. Markedet kan være vesentlig forskjellig fra sted til sted på samme tid. Takstmennene for motparten kom fra et område med et helt annet utleiemarked, sier takstmann Asbjørn Hellvik, som sto bak verdivurderingen på 4,4 millioner kroner.

Takstmann Terje Winther-Sørensen tok sterke ord i bruk da han i lagmannsretten skulle beskrive vurderingen fra Førde og Hellvik.

— Jeg kalte det slakteverdi. Motparten vurderte for stor risiko i eiendommens utleiepotensial, sier Winther-Sørensen, og avviser kritikken om at han og Jens Tore Engevik ikke kjente utleiemarkedet i Husnes.

— Jeg har drevet med taksering på Vestlandet i en mannsalder, og både Engevik og jeg har jobbet i området før, sier Winther-Sørensen.

Mulig med sprikende takst

Administrerende direktør Arne Støbakk i Norges Takseringsforbund sier på generelt grunnlag at det er fullt mulig at ulike takstmenn kan vurdere en næringseiendom svært ulikt, ettersom premissene for vurderingene kan variere.

Han sier at klager på næringstakster er sjelden, bare en til to saker i året. Men Støbakk vedgår at takstmenn kan bli bedre til å forklare hvorfor de har vurdert som de har gjort.

— Takstmenn er ikke alltid like flinke til å forklare hva oppdraget går ut på, sier Støbakk.

I boligsaker er sterkt sprikende takster uvanlig, i følge Støbakk.

— I boligmarkedet vil du se det når to parter er i konflikt. De engasjerer takstmenn uten å fortelle om konflikten og gir informasjon farget av sine interesser. Da kan du se slike sprik, ellers er det forbausende lite sprik, sier Støbakk.

Avviser bindinger

Takstmennene i Husnes-saken er begge krystallklare på at verdivurderingen ble utført uten påvirkning fra oppdragsgiverne.

— En takstmann jobber enten helt fritt eller erklærer seg inhabil. Jeg kjente overhodet ikke oppdragsgiveren før jeg fikk jobben, annet enn som en advokat i distriktet som nå drev med eiendomsinvesteringer, sier Hellvik.

— Jeg kjente ingen av partene. Opp gjennom årene har jeg vært uenig med mange av mine oppdragsgivere, som mener jeg har satt uriktig takst. Men det er uaktuelt å la meg påvirke av oppdragsgiverne, sier Winther-Sørensen.

- Kunne spurt mannen i gaten

— Når det skiller så mye som her, er det noe alvorlig galt. Dette er sterkt forvirrende og understreker igjen hvor lite verdi det kan være i disse takstene, sier direktør Finn Tveter i Norges Eiendomsmeglerforbund.

— Man kunne like gjerne spurt noen på gaten, er det mulig å bomme mer enn dette? Takster fra 3,6 til 6 mill. har veldig begrenset verdi. Man sitter igjen med to takster og er like klok. I etterkant burde alle fire sette seg ned og ble enige om hva som har skjedd, sier Tveter.

— Takstmenn er utmerkede til å vurdere bygningers tekniske tilstand, men vurderingen av markedsverdier mener jeg bør overlates til eiendomsmeglerne. Noen vil innvende at eiendomsmeglere kan ha egeninteresse av en høy eller lav verditakst. Men det er meglerne som har best oversikt over markedet og er best skikket til å vurdere hva markedet er villig til å betale, sier han.

Diskutér saken her.

STRIDENS KJERNE: Var en del av dette næringsbygget, på Husnes i Kvinnherad, verdt 4,4 millioner, eller nesten dobbelt så mye? Der strides takstmennene, selv etter andre runde i rettsapparatet. FOTO: GEIR REMME