33-åringen er fra Hamburg i Tyskland og arbeider som lege i Kiel. Han snakker godt norsk, ettersom han arbeidet i Oslo i to år. Fredag ettermiddag ble han utskrevet fra sykehuset på Voss.

— Tusen takk til alle som reddet meg. Uten deres innsats, hadde jeg vært død. Tusen takk, gjentar han.

Fant snøbrett-kjører i live Raset kom Denne uken besøkte han kameraten Henning Hamnes. Sammen var de to på hyttetur og hadde med seg snøbrett på fjellet i Aurlandsdalen. Det gikk galt i nærheten av Østerbø turisthytte.

— Vi gikk oppover med truger. Henning var lenger oppe enn meg. Da han skulle kjøre nedover, gikk skredet. Jeg skjønte det var alvorlig, ettersom det var en voldsom lyd da snømassene kom, forteller Hannes.

Raset var omtrent 30 meter bredt og flere hundre meter langt. 33-åringen gjemte seg bak en stein. Han har gått mye på ski og deltatt på raskurs i Østerrike.

— Der lærte jeg at jeg måtte skaffe meg pusterom foran ansiktet hvis jeg ble begravet i snøen. Jeg prøvde å gjøre dette, og klarte det vel på et vis.

Ikke tid til bekymring Henning ble også tatt av raset. Beina og armen hans var over snøen, slik at han ble funnet først.

— Det var umulig å bevege seg. Jeg satt helt fast i den harde snøen, men ble heldigvis funnet, sier han.

Han fortalte at kameraten var borte.

— Var du redd for Henri?

— Jeg hadde ikke tid til å tenke på det.

Snø på alle sider

Da Henri lå under snømassene, kom tankene. Han ante jo ikke at redningen var på vei. Som lege visste han at situasjonen var alvorlig.

— Jeg var redd, selvsagt var jeg det. Jeg tenkte jo at jeg kom til å dø, forteller Henri.

— Hadde du smerter?

— Nei. Jeg var helt uskadd. Ganske utrolig egentlig. Jeg prøvde å bevege meg, men det var helt umulig. Jeg satt helt fast. Det var snø på alle sider, forteller han.

Husker ikke redningen Etter hvert som tiden gikk, kom tvilen. Han forsto at han ikke ville overleve. Kameraten hadde vel også blitt begravet i snømassene. Henri var innstilt på at han kom til å dø i Aurlandsdalen under snøen.

— Jeg var jo fryktelig redd, men mistet bevisstheten. Så våknet jeg. Jeg hadde ikke oversikt over lenge jeg hadde vært begravet, forteller han.

Redningen kom etter tre timer, men Henri husker lite.

— Jeg ble gravet frem fra snømassene. Deretter gikk jeg kanskje et par hundre meter, ledsaget av redningsmannskapene. Det første jeg husker er at jeg sitter i pulken på vei ned mot ambulansen. Jeg frøs voldsomt, forteller han.

Tusen takk Han ble kjørt i ambulanse til sykehuset på Voss. På turen fikk han igjen varmen i seg og sluttet å skjelve.

-Jeg var nede i en kroppstemperatur på 34 grader. Det er alvorlig, og jeg hadde ikke holdt ut så mye lenger, sier legen.

— Var det lurt å dra til fjells denne dagen?

— I ettertid kan vi vel si at jeg ikke burde ha gjort det.

Fredag ettermiddag ble han skrevet ut fra sykehuset på Voss. Søndag reiser han hjem til Tyskland.

— Tusen takk til alle som reddet livet mitt, sier Henri Hannes.