Tor Fitje så seg selv forsvinne i en hvit sky. Så fikk legene hjertet hans i gang igjen.

Den 55 år gamle bergenske it-gründeren hadde aldri vært syk siden han tok mandlene som liten. Han trente fire ganger i uken, var ikke-røyker og i toppform. Men så kom svineinfluensaen og forandret alt. I nesten seks uker, to av dem i respirator, svevde han mellom liv og død på Haukeland Universitetssykehus. Nå må kroppen trenes opp igjen til å fungere.

Fantastisk behandling

Tor Fitje takker de ansatte på intensivavdelingen ved Haukeland for at han lever.

— Folkene der var helt fantastiske. Ikke bare var den medisinske kompetansen på topp, det var også en menneskelig varme og et engasjement til stede som var helt enestående. Man merket at de brydde seg, de som jobbet der, og at de gjorde alt som sto i deres makt for å redde meg.

— Jeg kan sverge på at jeg så gledestårer hos personalet da de skjønte at den mest kritiske perioden var over, og at jeg ville overleve, sier han.

Ingen falske håp

  • Og de var også helt strålende i møte med mine nærmeste, som nok var utsatt for den aller største påkjenningen. Legene ga ingen falske håp. De la ikke skjul på at dette var alvorlig og at de ikke kunne være sikre på utfallet, men de ga grundig og realistisk informasjon samtidig som de ivaretok familien min på aller beste måte. Det klages på at helsevesenet sluker mye penger. Hvis det er slik de brukes, er de vel anvendt, sier Fitje.

Han ble syk 19. oktober, og trodde det var en vanlig influensa som ikke ville slippe taket. Etter en uke da tilstanden bare ble verre for hver dag, ringte han til fastlegen og fikk resept på hostesaft. Det hjalp ikke. Natt til 28. oktober tok familien affære og fikk han av gårde til legevakten.

— Da var jeg så syk at jeg ikke kunne gå. Jeg måtte støttes på begge sider, forteller han.

Fra legevakten gikk turen rett til Haukeland, der han først ble lagt i oksygenmaske. Senere måtte han over i respirator, der han ble liggende i to uker. Denne perioden husker han ikke mye av.

— Men jeg var ikke helt borte hele tiden. Jeg hadde drømmer og oppfattet en del av det som foregikk rundt meg, sier han.

Jeg kan sverge på at jeg så gledestårer hos personalet da de skjønte at den mest kritiske perioden var over, og at jeg ville overleve.

Husker at han døde

Han husker godt at han døde. Det var 7. november. Da stoppet hjertet hans. Legene oppdaget det straks og fikk øyeblikkelig i gang gjenopplivning.

— Senere har jeg fått vite at jeg var død i ett minutt. Det var merkelig. Jeg befant meg på et helt lyst sted og så rett inn i en hvit tåkesky. I den skyen var det en person. Det var meg. Plutselig løste skyen seg opp og personen forsvant.

— Det var en underlig og realistisk opplevelse som jeg ikke kommer til å glemme. Om det var en drøm eller hva det var, er ikke godt å si. Jeg vet bare at det skjedde, og at det må ha vært en klassisk nær døden-opplevelse, slik mange andre har beskrevet det, sier han.

Trolig smittet på fly

- Hvordan ble du smittet?

— Jeg kan ikke være hundre prosent sikker, men har en teori. Jeg tror jeg ble smittet på flyet hjem etter en tur til Praha. Det passer godt. Sykdommen slo ut et par dager etter hjemkomst. Det er velkjent at fly kan være smittebomber. Jeg antar at det må ha skjedd der, sier Fitje.

Nå er han i full gang med å finne tilbake til den gode, gamle formen. Hver dag er han på Åsane Helsesenter og trener, delvis alene, delvis med instruksjon fra fysioterapeut.

Han har tatt av 15 kilo i sykdomsperioden.

— Til å begynne med var jeg svak som et barn og kunne knapt gå. Ikke bare fordi musklene var forsvunnet, men også fordi koordineringsevnen var svekket. Jeg oppførte meg omtrent som en astronaut som nettopp har vendt tilbake fra verdensrommet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Seier

— Den første seieren var å gå fra hjemmet mitt på Møhlenpris og til sentrum. Nå går det fremover dag for dag, og det går fortere enn det ville gjort for de fleste andre. Jeg profitterer på at jeg var i så god form i forkant. Da er det lettere å trene seg opp igjen, sier han.

- Det blir en spesiell jul i år?

— Julen blir rolig med bare den nærmeste familien. Det skal bli fint. Da skal vi ta oss tid til å snakke skikkelig gjennom alt som har skjedd. Det har vært en dramatisk høst som har gitt meg et nytt og mer positivt perspektiv på livet.

– For eksempel har jeg kommet mye nærmere familien og venner. Fettere og kusiner og slektninger som jeg tidligere hadde et noe fjernt forhold til, har plutselig kommet mye nærmere og har stilt opp for meg på en måte som virkelig har varmet og som har fått meg til å forstå hvor mye menneskelig kontakt og varme har å si i en slik situasjon, sier Tor Fitje.

Mange plusser

Han kan i dag ikke si når han kan være tilbake i jobben som leder for internettbedriften Be Found med ni ansatte.

– Men takk og pris for at jeg har hatt gode og engasjerte medarbeidere som har drevet firmaet helt etter oppskriften uten meg. Det er jeg takknemlig for.

I det hele tatt, det er mye på plussiden: jeg har hatt flaks som lever, jeg havnet i hendene til dyktige leger, jeg har en familie som støttet helhjertet opp og har dratt det tyngste lasset gjennom hele prosessen, og jeg har oppdaget at det er flere enn jeg trodde som stilte opp for meg og var opptatt av hvordan det skulle gå med meg, sier Tor Fitje.

Han har et klart budskap: hvis du ikke har vaksinert deg, gjør det. Da slipper du å oppleve det samme som jeg.

DAGBOKBILDER: Det ble tøft for Tor Fitje å bla gjennom dagboken og se på de dramatiske bildene sammen med BTs medarbeider.
Privat
DAGBOKBILDE2
Privat