— Jeg vil gi noe tilbake for all den glede Bergen Turlag og fjellturer på Vestlandet har beriket livet mitt med, sier den turglade pensjonisten. Han har bodd «østpå» siden han flyttet fra Bergen i 1961, men er ofte på tur i frisk fjelluft vestpå.

— I de senere år har jeg tenkt mye på hvordan jeg best kunne takke for det rike livet Turlaget og fjellheimen rundt Bergen har gitt meg, sier Wiese, oppvokst i Allégaten og bergenser i sjette generasjon.

I mars i år bestemte han seg. Da han hørte at Bergen Turlag hadde planer om å bygge hytte ved Vendingtjern, var saken klar og gavebrevet ble skrevet.

— Nettopp dette området var mitt turparadis da jeg var ung, forteller han.

I første omgang har Wiese forpliktet seg til å gi minst 750.000 kroner til hytteprosjektet ved Vending. 300.000 kroner er allerede overført. Resten gir han over en femårsperiode med syv tusen kroner hver måned frem til februar 2010.

I tillegg har han i sitt testamente gitt føringer som kan føre den totale gave til Vending-prosjektet opp mot to millioner kroner.

Ifølge gavebrevet skal pengene først og fremst gå til bygging/finansiering av turlagshytten i Vending-området, seks kilometer inn i fjellet fra Hamlagrøosen.

— Men skulle det bli gavepenger til overs etter hyttebyggingen, er det mitt ønske om at de må brukes i Bergen Turlags arbeid for barn og ungdom, sier han.

- Mitt favorittområde

  • En overveldende gave, sier formannen i Kvam Turlag, Lasse A. Skeie, tidligere leder også i Bergen Turlag. Takket være bidraget fra Fridtjof Wiese er det nå sannsynlig at hytten ved Vending kan bygges uten låneopptak.

Skeie forteller at arbeidet med grunnmuren vil starte i juni neste år og at hytten etter planen skal stå ferdig i desember 2006.

— Hytten kommer i det området som alltid var mitt favorittområde for helgeturer, forteller Wiese, som nå bor i Asker, som pensjonist etter 12 år i Denofa Lilleborg fabrikker og 20 år i Riksrevisjonen. Rett som det er tar han turer vestover. Senest for noen uker siden var han på fottur i Vending-området, sammen med Lasse A. Skeie.

— Det morsomme er at allerede i 1957 hadde min turlagsvenn Birger Refsdal og jeg en drøm om at Bergen Turlag skulle få sin egen hytte i området ved Vendingtjern. Nå kan drømmen komme til å gå i oppfyllelse femti år senere, klukkler Wiese.

— Da vil Turlaget få et «hyttenett» midt i Hordaland, fordi en hytte her vil binde sammen Torfinnsheim og Høgabu i et mininett, forklarer han.

— En annen bonus ved å bygge en turlagshytte ved Vending er at man da får en hytte som er lett tilgjengelig fra både Bergen, Voss og Øystese, sier Wiese. Hans forutsetning er at hytten må bli så stor at den kan huse en skoleklasse, sommer som vinter.

Kjente Anton Berge

Selv var Wiese fortrolig med barsk natur allerede som guttunge.

— Kan huske at jeg ofte syklet ut på Skoltegrunnskaien i ruskevær bare for å puste inn vinden og kjenne regnet, forteller han.

Allerede som 14-åring var han med i miljøet rundt Anton Berge, gullfjellskongen.

Og som 18-åring i 1952 var han hele 52 ganger på Gullfjellstoppen.

Sin aller første tur til Vending gikk han så tidlig som i 1951, en dagstur alene tur-retur Ungdomsheimen.

— Neppe særlig smart å gå en slik tur alene, mener han i dag.

— Bare et par dager senere omkom to ungdommer like ved Vending, nesten i samme ruten, husker han.

I tiden frem til han flyttet østover i 1961 for å studere til aktuar, var han stadig på tur i området mellom Kvamskogen og Hamlagrø.

— Lørdagene minnes jeg at det var veldig viktig å komme frem til hytten ved Dyravadlægeret før klokken åtte om kvelden, for å få med oss kriminalhørespillet Mister Cox i radioen.

Neste dag gikk turen gjerne videre til Vaksdal, Bolstadøyri, Bulken, Voss eller Øystese, minnes Wiese - og får et fjernt blikk i øynene.

Der glimter Skeiskvanndalen, Vendingtjern og Dyravadlægeret. Ungdommens paradis.

PS: Nylig meldte Fridtjof Wiese seg inn i Gullfjellets Venner og har i samme slengen bestemt seg for å betale 20.000 kroner i bidrag til den nye nødtelefonen som skal installeres i Redningshytten.

Tor Høvik