På 1990-tallet viste flere store studier at tilskudd av B-vitaminet folat tidlig i svangerskapet beskytter mot ryggmargsbrokk og andre misdannelser i nevralrøret.

Derfor har norske myndigheter siden 1998 anbefalt alle kvinner som planlegger å bli gravide å ta en tablett med folat hver dag fra en måned før befruktning og de 12 første ukene av svangerskapet.

ILLUSTRASJON: Bente Ljones

Likevel er 60-70 norske kvinner gravide med et barn som har ryggmargs-brokk eller en annen alvorlig nevralrørsdefekt. 60-70 prosent av fostrene aborteres etter tolvte uke når misdannelsene oppdages på ultralyd.

Begynner for sent

Antallet fostre med nevralrørsdefekter er like høyt nå som da anbefalingene kom for 16 år siden. Tallet kan trolig halveres dersom kvinner tar vitamintilskudd i riktig tidsrom. Mange land beriker kornprodukter med folat, og der har det vært en betydelig nedgang i antall tilfeller av disse misdannelsene.

0,4 milligram folat anbefaler norske helsemyndigheter at kvinner tar hver dag en måned før befruktning og de første 12 ukene av svangerskapet.

Bare 18 prosent av kvinnene i Norge tar folattilskudd både før og under svangerskapet. Mer enn 44 prosent bruker folattilskudd bare under svangerskapet. De starter altså med tilskudd først etter at de vet at de er gravide. Det er for sent.

Årsaken er gjerne at svangerskapet ikke var planlagt, nær halvparten av alle svangerskap i Norge er ikke det. En annen årsak er at kvinnene ikke er klar over anbefalingene om å ta folattilskudd også i måneden før barnet ble unnfanget.

Timing, timing, timing

Så hvorfor er folat så viktig?

Hovedoppgaven til folat er å ta del i prosessen der nytt protein og arvestoff (DNA) dannes. Uten nok folat blir celledelingen dårligere, og proteinene cellen skal lage kan bli ødelagt.

Misdannelsene oppstår svært tidlig i fosterlivet, rundt 20-30 dager etter befruktning. I fosterlivet utvikler sentralnervesystemet seg som to folder langs hver side av ryggen. Rundt dag 28 lukker foldene seg sammen til et rør som kalles nevralrøret.

Folat kan forebygge feil som oppstår under denne lukke-prosessen. Hvis nevralrøret ikke lukkes, kan det føre til ryggmargsbrokk og dårlig utvikling av hjernen. Skadene kan gi alvorlige lammelser og problemer med å holde på urin og avføring. I verste fall utvikler ikke fosteret hjerne. Derfor er det helt avgjørende å ta folattilskudd før kvinnen vet at hun er gravid, slik at folatlagrene er fylt opp før de første viktige ukene i svangerskapet.

Lav utdanning — lite folat

Problemet er ikke bare at mange kvinner ikke vet at de bør ta nok folat. Studier av informasjonskampanjer gjennom masse- medier viser at selv om tre av fire kvinner får med seg hvor viktig folat er, vil bare halv-parten følge anbefalingene.

4500 barn i Europa fødes hvert år med nevralrørsdefekter, de fleste med ryggmargsbrokk.

Det betyr at det først og fremst er eldre kvinner med høy utdanning - de som gjerne følger andre typer helserelaterte anbefalinger - som tar folat til rett tid. Unge kvinner med lavere utdanning tar sjeldnere folattilskudd i tide, eller ikke i det hele tatt. En strategi med folatberiking ville derfor bidra til å utjevne forskjellene.

Mengde diskuteres

Hvor mye tilskudd kvinnen trenger, strides forskere om. Behovet avhenger blant annet av kostholdet, og om hun er genetisk disponert for å få barn med nevralrørsdefekter eller andre medfødte misdannelser.

Flere norske studier viser at gravide får i seg for lite folat fra kostholdet. Man kan få i seg det viktige B-vitaminet naturlig gjennom maten ved å spise frukt og grønt, men ofte er ikke det nok. Har man lave folatverdier i blodet, er det vanskelig å øke nivået uten å ta tilskudd.

Obligatorisk i over 60 land

Anbefalingene om folat varierer fra land til land. Samme år som de norske anbefalingene kom i 1998, begynte USA å berike mel, pasta og andre kornprodukter med folat. Siden har antallet barn med ryggmargsbrokk sunket betraktelig. Canada og Chile fulgte raskt etter USA. I dag har mer enn 60 land obligatorisk beriking med folat i mat, blant andre Australia, Argentina, Brasil, Mexico og Sør-Afrika. De fleste tilsetter folat i hvetemel, oftest 100-300 mikrogram pr. 100 gram mel.

Flere land vurderer nå å tilsette folat også i andre matvarer enn kornprodukter. I mange andre land er det frivillig om produsentene vil berike korn- og frokostblandinger med folat.

4500 barn i Europa

Foreløpig er det ingen europeiske land som har innført beriking, til tross for at det årlig er 4500 tilfeller av nevralrørsdefekter i Europa. Argumentasjonen er at langtidseffektene av å berike mat med syntetisk folat til en hel befolkning ikke er godt nok kjent. Noen studier har vist økt risiko for kreft, men da med betydelig høyere doser enn det som anbefales til gravide.

Det er i dag godt dokumentert at folat i så lave doser som ved beriking ikke øker risikoen for kreft. Spørsmålet er likevel om det er riktig å tvinge hele befolkningen til å spise folatberiket mat når målgruppen er så liten. Da vil flertallet av befolkningen spise beriket mat uten at de trenger det, men med mulig risiko - kanskje uten at de er klar over det.

De norske anbefalingene har ikke gitt gode nok resultater i forebygging av nevralrørsdefekter. Det kan gjøres mye mer på dette området for å nå ut til ønsket målgruppe. Det krever at myndighetene setter dette på dagsorden og involverer flere instanser enn helsesektoren. Alternativet med å tilsette folat i matvarer, introduserer flere etiske problemstillinger og ubesvarte spørsmål.