Når innbyggerne i Storbritannia går til valg 7. mai, vil opp mot 70 prosent av stemmene være fullstendig bortkastet. Ikke fordi velgerne skriver feil eller glemmer å sette kryss på riktig sted, men som en følge av hvordan det britiske valgsystemet er satt sammen.

Svekket av koalisjoner

Det skal velges 650 parlamentsmedlemmer, som vil si at enten de konservative eller Labour vil kunne regjere med et rent flertall på 326 stemmer.

Sånn har det vært i de fleste parlamentsvalg i nyere tid. Under forrige valg, i 2010, kunne de konservative bare mønstre 306 kandidater, mens Labour sto for 257. Det betydde at Liberaldemokratene, med sine 56 mandater, ble avgjørende for at David Cameron ble statsminister.

For skandinaviske velgere er det logisk å inngå koalisjoner, men for de fleste briter var det sjokkerende å se to partier i regjeringssamarbeid. Internt i det konservative partiet ble David Cameron svekket da han ikke kunne levere en ren seier.

Det britiske valgsystemet er satt sammen slik at det er de to sterkeste partiene som alltid ligger an til å ta makten. Det er et system som ser bort fra proporsjonal representasjon. I stedet holder det at den som kommer først over målstreken, «first past the post», altså den som har flest stemmer, vinner valgkretsen.

Må stemme taktisk

Dette tvinger britene til å stemme taktisk. Hvis man er fristet til å stemme på eksempelvis De grønne, risikerer man å svekke Labour-segmentet så mye at det blir en konservativ kandidat som får valgkretsens mandat. Derfor stemmer man heller på Labour, ut fra prinsippet om at det er best å stemme på kandidaten man «hater minst».

Stemmer man ikke strategisk, risikerer man at stemmen er bortkastet.

Under valget i 2005 stemte eksempelvis 52 prosent av de britiske velgerne på en kandidat som ikke vant. Ytterligere 18 prosent var ekstrastemmer, stemmer som ikke var nødvendige for at den gjeldende kandidaten vant sin krets. De forkastede stemmene ble totalt 70 prosent av valgdeltakelsen.

Systemet gjør det vanskelig å forutse valgresultatet på bakgrunn av antall velgere som stemmer på et parti, fordi koblingen opp mot prosentandel på landsbasis kan bli forstyrret i de enkelte valgkretsene.