Det er en opptelling foretatt av skolen etter første opptaksrunde som viser at 68 prosent av de 285 elevene som er tatt opp til studiespesialiserende, er jenter.

— Det er helt som forventet. Vi vet fra andre skoler med høye inntakskrav at jentene har vært i flertall, så det er ikke overraskende i det hele tatt, sier rektor Bjørn Lyngedal.

Målbevisste jenter

16 år gamle Nora Kristiane Gåskjenn er blant jentene som har kommet inn, og er veldig fornøyd med å komme inn på førstevalget.

— Det er nytt, og jeg visste at det sannsynligvis kom til å bli høye opptakskrav. Da vet jeg at jeg kommer i en klasse hvor det jobbes mye, sier Gåskjenn, som egentlig ikke ønsket å komme inn noe annet sted.

Hun mener det er helt greit at langt over halvparten av elevene på skolens første kull er jenter.

— Jenter er kanskje flinkere til å sette seg mål, og vite hva som skal til for å nå dem, sier Gåskjenn, som selv har jobbet hardt for karakterene.

Kravet for å komme inn på den nye skolen ved Storelungeren var 48,00 karakterpoeng.

Følger statistikken

Og at den skolen som det var vanskeligst å komme inn på, også er den skolen med størst overvekt av jenter, er nok ikke tilfeldig, om man skal tro statistikken.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at jenter generelt får høyere karakterer enn gutter i alle fag, unntatt gym.

Ved avsluttet grunnskole i 2013 hadde jenter en snittkarakter på 4,2, mens guttene landet på 3,8. Forskjellen i standpunktkarakter er størst for norsk hovedmål, der jentene fikk 4,2 i gjennomsnitt, mens guttene fikk 3,5.

— Det har stort sett vært slik at jenter har hatt bedre karakterer, særlig i lesing og engelsk. I matte har det vært litt begge deler. Men jenter har stort sett bedre karakterer, sier Jon Marius Vaag Iversen ved NTNU.

Han har tidligere sammenstilt data fra nasjonale prøver for femte til åttende trinn med bakgrunnsinformasjon om elevene og skolene.

Mulige forklaringer kan ifølge Vaag Iversen være at gutter er tyngre representert på yrkesskoleutdanninger. I tillegg er andelen gutter med spesialundervisning høyere, noe som gjør at en del kan bli hengende etter, forklarer han.

— Men så er det ting som tyder på at kjønnsforskjellene jevner seg noe ut etter hvert. Det er ofte man ser større kjønnsforskjeller tidlig i skolegangen, sier Vaag Iversen.

Greit med høy jenteandel

Mathias Haugsbø (15) fra Nesttun representerer gutteminoriteten ved kullet, og er enig i at det kanskje ligger noe i påstanden om at jenter er mer skoleflinke enn gutter.

— Ja, jeg tror faktisk det stemmer at de jobber mer. Mens guttene er litt mer slik at det går som det går, sier Haugsbø, som selv ikke har noe imot å gå på skole med flere jenter enn gutter.

Haugsbø er også svært fornøyd med å ha fått plass på skolen.

— Det betyr at jeg får klassekamerater som er interessert i skole, og det var litt viktig for meg, sier han.