Det er økonomidirektør Eivind Hansen ved Helse Bergen som stiller spørsmålet. Helseforetaket skal spare 224 millioner kroner totalt i år – alt dette skal spares i lønnsutgifter.

Helse Bergen har 1375 sykehussenger. For å drive disse sengene, med pasienter i, trengs det totalt 5,6 årsverk. Per seng. Drøyt fire av disse er leger, sykepleiere, psykologer eller vernepleiere.

66,6 prosent til lønn

I tillegg kommer renholdere, barnehageansatte, administrasjonen etc. For hele 66,6 prosent av Helse Bergens utgifter går til lønninger. Og når det skal spares, er det kostnader til ansatte som må reduseres.

Det betyr at nesten 0,3 årsverk skal bort – pr. sykehusseng.

– Spørsmålet er også om balansen er rett. Helseministeren har sagt at det ikke skal flere leger inn i spesialisthelsetjenesten, sier økonomidirektøren.

– Dette handler om personalkostnader, og rollene rundt en sykehusseng, sier personal— og organisasjonsdirektør Trond Søreide.

Hvem skal så ut?

– Administrativt ansatte må bære en større byrde enn sykepleiere og leger i denne runden, sier personaldirektør Trond Søreide.

Artikkelen fortsetter under grafikken...

For større grafikk: Klikk her

Innsparing i stab

Derfor pågår et stort omorganiseringsprosjekt innen stab og støttefunksjoner. Målet er å spare ti millioner kroner på å ha et absolutt minimum av disse funksjonene ute i avdelingene.

– De som er overtallige i stabsfunksjon, vil bli omstilt i andre oppgaver i helseforetaket. Noen har av naturlige årsaker valgt å si opp jobben sin, sier foretakstillitsvalgt Kristian Gundersen i Fagforbundet.

– Ser du at det er for mange av noen ansattegrupper på Haukeland?

– Vi mener jo ikke at vi har for lite folk, akkurat. Men det er klart at vi må forholde oss til de økonomiske rammene vi har. Det er likevel helt utrolig at vi i 2009 må skjære til beinet i et helseforetak som har en så viktig regional funksjon, sier Gundersen.

Skylder på høy lønnsvekst

Da budsjettet for 2008 ble lagt, var det lagt til grunn en generell lønnsvekst på fem prosent – slik som statsbudsjettet også forutsatte.

Lønnsoppgjøret konkluderte imidlertid med en vekst på over seks prosent. Det svir for Helse Bergen.

– Tar de ansatte ut mer i lønn, må de springe fortere, sier Eivind Hansen.

Samtidig med at helseforetaket driver med kontinuerlig kostnadskutt, har det fått aksept for en økning i aktiviteten på 1,5 prosent.

Mer av behandlingen skal skje på dagtid, uten at pasientene trenger å overnatte. Dette er en ønsket politikk, og en tendens som skjer på samtlige norske sykehus.

Men det koster.

– Inntjeningen på dagbehandling er relativt dårlig. Taksten vi får, øker ved overnattingen, og da må vi redusere kostnadene fortløpende når vi flytter behandlingen fra døgn til dag, sier Hansen.

Han understreker at fremstillingen av hvor mange ansatte som trengs pr. sykehusseng ikke forteller hvor stor aktiviteten ved sykehuset er. Overgangen til dagbehandling er en viktig årsak til dette.