Ian McEwans tolvte og siste roman «Solar» er en systemkritisk roman i satireform. Systemet som kritiseres er et samfunn som innskrenker muligheten for vitenskapelige nyvinninger. Forskning foregår på hva de bevilgende myndigheter og udugelige politikere til enhver tid finner nyttig. Forskere reduseres til logrende strategikere som må slåss en evig kamp for finansiell støtte. Selv om McEwans roman utspiller seg i England, vil norske vitenskapsfolk utvilsomt nikke gjenkjennende til mange av de rett nok harselerende, men svært så treffende beskrivelsene av hva som styrer forskningen i dag.

I «Solar» følger vi Michael Beard, en lettere tilårskommen Nobelpris-vinner i fysikk som har stagnert både faglig og menneskelig. Faglig har han ikke produsert noe nytt siden 70-tallet, når vi møter ham er det år 2000, og han er klar for sin femte skilsmisse. Beard leder et mislykket vindkraftprosjekt på et senter fylt med entusiastiske postdoktorstudenter. En av de unge forskerne har funnet løsningen på så vel energi— som klimaproblemene, noe Beard vet å dra nytte av.

Historien om den desillusjonerte Beard sitt mistrøstige liv tar etter hvert en smule av, og romanen utvikler seg til en farseliknende forviklingskomedie, som er overdreven, men vittig. Vitenskap, nærmere bestemt fysikk, spiller en stor rolle i boken, og her står det mye interessant. Man får inntrykk av at fysikkfaget er på vei mot et paradigmeskifte med teorier som stadig vekk må modifiseres. Bakom alt svever drømmen om å finne en teori som kan forklare alt. Beard, som er ute av stand til å dekode tidsånden, vikler seg også inn i et møte med postmodernister som oppfatter kjønn som en sosial konstruksjon.

McEwan beskriver møtet med postmodernisme som et møte med de herskendes diskurs, der en forvirret fysiker uforvarende forvandles til kjønnsfascist. På intelligent og treffende vis skildrer «Solar» de karrige kårene vitenskapen lever under i dag, hvor kortsiktighet og motepregete og strategiske innfall råder. Slike bøker skulle man gjerne ha funnet mer av i den norske romanfloraen.

GRO JØRSTAD NILSEN

Enig med vår anmelder? Si din mening her.