— Her sto de og spant. Jeg tror det var slitsomt. Det var nok mye støy og støv, sier sanger Veslemøy Fluge Berg.

Sammen med Ann Kristin Ramstrøm ved Norsk Trikotasjemuseum står hun blant gamle maskiner som tiden har løpt fra, i den gamle fabrikkhallen i Salhus. Det lukter litt olje, litt tjære, og litt... vel... ubestemmelig og gammelt.

I 1989 forlot det siste klesplagget fabrikken. Søndag skal det igjen bli livlig i strikkehallen. Da fremfører Fluge Berg forestillingen «Fabrikkjenta på Salhus Tricotagefabrikk».

Fluge Berg ferierte i familiehytten i Hordvik som barn. Ut over det har hun ikke noe spesielt forhold til Salhus.

— Jeg har aldri hatt sommerjobb på fabrikken.

— Hvordan har du forberedt deg til forestillingen?

— Jeg har lest bøker og sett film om fabrikken.

Fluge Berg er byjente fra Bergen.

— Men for denne rollen hadde det vel vært best om jeg var stril. Haha.

Forestillingen er en fiktiv historie om livet til en kvinne som mister mannen sin på sjøen og må ta seg jobb på fabrikken for å overleve.

— Hun må blant annet sette barna bort. Men det blir selvfølgelig en happy ending, lover Fluge Berg.

Med seg på forestillingen har hun Paradis barnekor.

— Alle barna har med seg strikketøy. Vi skal illustrere hvordan det var å jobbe her.

— Hvordan er akustikken i hallen?

Den er god. Bare hør:

«Kom skal vi klappe sauen i dag»

Fluge Berg fyller den gamle systuen med sang.

— Hør på den lyden. Bare hør, sier Ann Kristin Ramstrøm.

Sunde, Helge