Annar Westerheim fikk lymfekreft i 1998. Etter mange års tilbakefall og harde cellegiftkurer fikk han utprøvende behandling. Nå er 56-åringen symptomfri.

— Jeg har vært veldig bevisst på å trene underveis og holdt meg oppdatert på hvordan sykdommen har utviklet seg, sier den stillferdige platearbeideren fra Dåfjorden i Fitjar kommune .

Han har syklet ergometersykkel på isolat og gått turer innimellom behandlingsøktene. Han har vært full i feber og knapt kunne stått oppreist, men ut i naturen skulle han.

— Jeg tror det hjelper både fysikken og hodet, sier han med et smil.

— Orienteringsløperen har deltatt i det meste av løp og slet seg avgårde også i sykdomsperioden når det røynet på som verst.

Han har laget 2 km turvei sammen med en kompis og fått både idrettslagets hederspris og frivillighetspris i hjemkommunen sin .

En stor kreftsvulst

En svulst på 12 x 8 cm i buken forandret livet hans i 1998. En ultralydundersøkelse avdekket kreften, og Annar Westerheim og familien har siden levd med kreftsykdom og diagnose Non-Hodgkins lymfom tett på i 13 år. Stadige tilbakefall og flere år med nærmest kontinuerlig kreftbehandling, over 200 antibiotikadoser intravenøst, stråling og åtte seriebehandlinger med cellegift og lange opphold på isolat. En hverdag de færreste kan forestille seg.

— Jeg er glad jeg ikke visste hva jeg skulle gjennom og det var selvsagt en stor påkjenning for omgivelsene. Men man må sette seg mål underveis. Jeg måtte komme meg på beina til yngstejentens konfirmasjon, så var det eldstedatteren min som skulle gifte seg., sier Westerheim.

Etter mange harde behandlingsøkter fikk han en uventet beskjed høsten 2004. Innkallingen til sin første cellegiftkur fikk han på 50-årsdagen.

— Man forventer gjerne resultater etter så hard behandling som åtte behandlinger, men jeg hadde fått spredning til skjelettet og måtte gjøre meg klar for massiv stråling, sier Westerheim.

Han dro hjem og sagde et halvt mål ved for å avreagere. Neste morgen var han tilbake på sykehuset for mer behandling.

— Då røynte det litt på, for å si det sånn.

Utprøvende behandling

I fjor samlet Kreftforeningen inn penger til utprøvende behandling. Westerheim vet at det nytter, han fikk selv tilbud om utprøvende behandling i 2008. Den holdt på å stoppe opp fordi han fikk et hjerteinfarkt oppi det hele. Det regner han nærmest for en parentes. Men den tøffe pasienten tok heisen ned fra hjerteavdelingen og gikk i gang med videre utredning på kreftposten.

Etter beinmargstransplantasjon på Radiumhospitalet og oppfølging ved Rikshospitalet og Haukeland Universitetssykehus har han ikke lenger symptomer på kreftsykdommen.

— Det var som kroppen kokte hver gang de sprøytet ny beinmarg inn i den, sier han.

Den nye beinmargen fikk han fra sin bror, og det var knyttet stor spenning til om det ville virke. Han slår gjerne et slag for forskningen og forteller andre kreftsyke at det er håp og skryter veldig av sykehusene.

— Sykehusene får mye tyn, men jeg har fått veldig god behandling hele veien. Spesielt Haukeland sykehus har vært fantastisk i alle disse årene, sier han.

Viktig med forskning

Kreftforeningen bidrar med 130 mill. kr. årlig til kreftforskningen. Og i disse dager gjør 15.000 bøssebærere over hele landet seg klare til innsats og skal ta et Krafttak mot kreft i uke 10 og 11. Hver dag får 70 nordmenn en kreftdiagnose.

— Forskning nytter og vi vil gi håp til alle som får en kreftsykdom, sier Grace Ellen Gjuvsland, seksjonssjef for Kreftforeningen på Vestlandet.

Den årlige innsamlingsaksjonen Krafttak mot kreft har i år som mål å samle inn 15 millioner kroner til forskning på kreftsykdommer som har lav overlevelse, som lungekreft og de mer sjeldne kreftformene som rammer spiserør og bukspyttkjertel.

— Vi ønsker at alle kreftpasienter skal få en bedre hverdag og god, lindrende og livsforlengende behandling, sier Gjuvsland.

Hun skulle ønske seg mer screening og enda bedre diagnoseverktøy, slik at flere kan få tidligere diagnose og dermed raskere behandling og større mulighet for å overleve.

— Vi er utrolig takknemlige for alle private og organisasjoner og bedrifter som bidrar til å få gjennomført aksjonen vår, sier Gjuvsland.