— Skolen ble for mye for meg. Det var som å helle i et glass som allerede var fullt. Da renner det alle veier, og alt blir kaos. Sånn syntes jeg det var med pensum, sier Ida Dagsdotter Hefte.

I vår, på slutten av niendeklasse, ble 14-åringen sykmeldt fra skole og jobb. Hun har tatt kontakt med BT fordi hun synes noen må si fra.

Søndag skrev BT om Bjørn Brunstad som fikk 19 seksere på videregående og tok et oppgjør med karakterjaget i skolen.

— Når jeg ser andre dele lignende historier, vet jeg at jeg ikke er alene. Jeg hadde lyst til å fortelle min, sier hun.

Orket ikke

Det begynte med at hun følte seg veldig dårlig i fjor høst. Etter hvert fant legene ut at hun trolig har hatt kyssesyken. Trøttheten slapp ikke taket, og i tillegg hadde niendeklassingen gått glipp av en del på skolen.

— Jeg falt ut av pensum mens undervisningen raste videre. Det ble for vanskelig å hente seg inn igjen. I starten jobbet jeg så hardt jeg kunne, men til slutt klarte jeg ikke mer, sier Hefte.

Vennene gjorde kjekke ting, men hun orket ikke være med. På kvelden fikk hun ikke sove, fordi hun tenkte på alt hun måtte og skulle gjøre. Hun som alltid hadde vært så aktiv og fornøyet, ble trist og nedstemt.

— Jeg hadde ikke lyst til å smile og så bare de tingene jeg ikke fikk til, sier 14-åringen.

9. april ble hun sykmeldt fra butikkjobben og var også for syk til å gå på skolen.

— Det skal jo ikke være sånn, men da jeg ble sykmeldt, følte jeg meg fri. Da slapp jeg å være flink.

Flere sliter

Forrige uke publiserte Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Ungdata 2013, en stor ungdomsundersøkelse. Den viser at mange unge sliter med stress.

Rundt en tredjedel av de spurte oppgir at de føler at alt er et slit og bekymrer seg for mye om ting. Nærmere en femtedel har følt håpløshet med tanke på fremtiden, hatt søvnproblemer eller følt seg ulykkelige, triste eller deprimerte.

Hefte forteller at hun kjenner seg igjen.

— Presset kommer nok mye fra meg selv. Jeg har alltid vært flink og ville fortsette med det, ellers så skuffet jeg andre. Men det er jo mitt liv og fremtid, sier hun.

Måles for mye

Mens hun var sykmeldt, har mor Tone Schulstock vært opptatt av at datteren skulle stå opp, helst før klokken 10, at hun skulle spise frokost, og gå en tur med hunden. Og det var omtrent det hun fikk til.

— Jeg ville bare sove og stenge meg inne. Jeg hadde ikke lyst på mat eller gjøre noe. Hva slags liv er det? Til og med å være i stallen med hesten min var et slit. Jeg var fortvilt, sier Hefte.

For foreldrene har det også vært tøft.

— Det er vanskelig å være forelder. Vi vil jo motivere og dytte på, sier Schulstock.

Hun berømmer skolen som har fulgt opp og kalt inn til møter.

— Det er en fantastisk skole og rektor, så det går ikke på personer, men på et system. Ungdommen blir målt grusomt mye, vurdert frem og tilbake. Det er ikke ok for noen.

Skoleklar

Hvor mye som har vært fysisk og hvor mye psykisk, er vanskelig å si.

— Det henger jo sammen. Kroppen var sliten, og da hodet streiket, så stoppet alt, sier Hefte.

14-åringen følges opp av skole, fastlege og en psykomotorisk fysioterapeut.

Ida Hefte er på vei til å finne tilbake til sitt gamle jeg, og hun både gleder og gruer seg til å begynne i 10. klasse.

Mandag var hun tilbake på Storetveit skole, men på grunn av lærerstreiken, var det bare for å hente bøker. Hun skulle ønske undervisningen var bedre tilpasset hver enkelt elev og at det var mer oppmuntring.

— Det er alltid fokus på det man ikke får til, selv om man jobber som bare søren. Vi har egentlig nok med å være tenåringer. Det tas ikke hensyn til det. Jeg ville heller tatt et år ekstra på skolen og slakket litt ned.