– Jeg måtte trille sykkelen opp alle bakkene, bare en liten stigning slet meg ut. Da var milene lange, men det gikk greit, sier hun og tilføyer at tanken om å snu aldri streifet henne.

Kjemper mot pusten

Pusten er hennes eneste og største motstander. Hun har hatt kols i åtte år, og blir fort andpusten.

— Før syntes jeg det var så deilig å ta meg skikkelig ut og bli sliten, men nå må jeg gi meg før jeg når det punktet. Pusten min klarer det ikke lenger, sier hun.

Hun er født og oppvokst i Mandal, men har en forkjærlighet for Bergen, spesielt Os, da hennes avdødes ektemanns familie bor her. De besøker hun hvert år, men det er første gang hun har latt bilen stå hjemme og studert naturen over fjellet i sitt eget tempo. Hun tråkket sykkelen i gang fredag 6.juni, og kom til Os søndag 15.juni.

– Jeg fikk ny sykkel til 70-årsdagen min i fjor. Da sa jeg ”Nå skal jeg sykle til Bergen!” Og det føles så godt å ha gjort det. Jeg er avhengig av sykkelen min, det nok min kjæreste eiendel, sier Drange som fyller 71 år i august.

70-åringen trener fem ganger i uken. Hun svømmer, går turer og trener hos fysioterapeut.

— Jeg liker best å gå turer alene, fordi jeg ikke klarer å holde følge med noen på grunn av pusten min. Derfor må jeg gå i mitt eget tempo, og ikke snakke underveis, sier hun.

- Ikke imponerende

– Å sykle til Bergen var et mål jeg hadde, men jeg kan ikke skjønne hvorfor folk sier det er imponerende, sier Synnøve Drange.

Hun forteller at barnebarnet på 15 år sa ”Hvis du klarer dette farmor, da er du min helt.”

— Det er jo veldig kjekt å vite at de er stolte av meg, sier Drange som også er oldemor.

Sov ute

Første natten lå Synnøve Drange i telt på en gård på Bjelland.

– Det var litt kaldt, så det gjorde jeg kun den natten. Men det var en utrolig opplevelse.

Drange syklet gjennomsnittlig åtte timer hver dag, og startet i 7-8-tiden om morgenen. Hun kjøpte mat på hver bensinstasjon, men hadde ikke noe matlager med seg. Hun drakk mye vann og konsumerte utallige Kvikk Lunsj daglig. Mobilen fikk hun ladet på forskjellige stopp på veien. Men Synnøve hadde beregnet to-tre-uker på sykkelturen til Os.

– Det gikk fortere enn jeg trodde. Men jeg er og blir et morgenmenneske, og prøver å få mye ut av dagen, sier hun.

I lykkesrus

— Da jeg kom av fergen på Halhjem og så Osøyro-skiltet, ropte jeg ”hipp hipp hurra, målet er nådd!” Det var en ubeskrivelig deilig følelse.

— Hun satt seg ned ved bordet med en gang hun kom, verken dusjet eller slappet av først. Hun virket helt uanfektet. Det er så imponerende altså, sier Egil Asphaug, Synnøves nevø.

— Jeg var så sulten, sier oldemoren, og legger til at hun ikke ser bort i fra at hun vil sykle turen en gang til.

— Men jeg skal ta bussen tilbake til Mandal neste uke, sier Drange.

VERDIFULL: Synnøve Drange (70) er glad i sykkelen sin.
Linn Marie S. Jenssen
FORNØYD: - Det føles fantastisk å ha gjort det, sier Drange.
Linn Marie S. Jenssen
GOD KVALITET: Sykkelen fikk ingen skade på turen, og er i likhet med eieren like hel.
Linn Marie S. Jenssen
STOLT: Egil Asphaug er mektig imponert over tanten sin.
Linn Marie S. Jenssen