To av sykepleierne, som nå er i femtiårene, er tilkjent en erstatning på til sammen 5,5 millioner kroner fra forsikringsselskapet etter at de ble syke for omkring ti år siden. De to har fått helseskadene definert som yrkesskade. Den tredje sykepleieren har tidligere fått erstatning gjennom rettsapparatet.

Uforklarlig syk

Det første tilfellet av dykkersyke ble oppdaget i 2001, da en sykepleier ble uforklarlig syk etter at hun hadde oppholdt seg i trykkammeret sammen med en pasient. Senere fikk to andre samme symptomer.

Sykdomstilfellene var alarmerende nok til at Haukeland valgte å legge om rutinene for trykkammerbehandling, som hovedsakelig blir brukt ved dykkerulykker og for å avverge stråleskader i forbindelse med kreftbehandling. Tidligere måtte sykepleieren gå inn i kammeret sammen med pasienten. Nå er det investert i enmannskamre. Sykepleieren kan dermed styre prosessen fra utsiden, og slipper å utsette seg for trykkbelastningen inne i kammeret.

Eneste i landet

— Nå er det bare akuttpasienter som må ha med ledsager i kammeret, sier avdelingsdirektør Tor Aasen for Yrkesmedisinsk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus.

Aasen kjenner ikke til at det er oppdaget andre tilfeller av dykkersyke blant helsepersonell, verken her i landet eller andre europeiske land.

Haukeland er det eneste sykehuset i Norge som behandler pasienter i trykkamre. Da sykdomstilfellene ble oppdaget slo spesialistene på Haukeland alarm overfor sykehus i Storbritannia, Danmark og Sverige som driver samme type pasientbehandling.

  • Vi ønsket å utveksle erfaringer for å unngå at flere sykepleiere skulle bli syke, sier Tor Aasen.

De 14 intensivsykepleierne som hadde jobbet i trykkamrene, ble undersøkt. Undersøkelsen viste forandringer i sentralnervesystemet som medførte konsentrasjonsvansker, depresjon og utmattelse hos de tre. Det er samme skader som nordsjødykkerne har fått.

Enmannskamre

I 2003 fikk Haukeland fire enmannskamre som sykepleierne betjener mens de sitter utenfor.

Sykehuset har også fått installert et nytt trykkammer med plass til tolv pasienter. Også dette kammeret blir i regelen kontrollert utenfra.

— Det kan likevel skje at sykepleierne må gå inn i kammeret, dersom det skjer noe akutt med intensivpasientene. Men pleierne er aldri utsatt for trykk over en lengre periode, sier Aasen.

Flere runder

Norsk Sykepleierforbunds har jobbet i tre år med å få godkjent sykepleiernes dykkerskade som yrkessykdom. Advokat Marit Gjerdalen sier til bladet Sykepleien at det var svært vanskelig å få akseptert at sykepleierne var blitt syke av å ledsage pasientene sine i trykkammeret.

— Sykepleiere som jobbet i trykkammer var utsatt for like stor risiko som nordsjødykkerne. Det har ikke vært lett å få medhold i det.

Det sier Mary-Anne Golten, leder i Hordaland Sykepleierforbund.

— Sykepleierforbundet har jobbet intenst med denne saken i mange år. Nå ser det endelig ut til at vi får gjennomslag for noe vi har hevdet i årevis, nemlig at skadene kan være like omfattende for en sykepleier som for en dypdykker, sier Golten.

Rune Nielsen