SVEIN KVALHEIM

En hyggelig fisketur på Austfjorden kunne fort endt med tragedie for tre generasjoner Mjanger 12. august i fjor.

— Det gikk heldigvis bra til slutt. Selv tenkte jeg ikke på hvilket tragisk utfall havariet kunne ha fått før etterpå. Både jeg og guttene holdt hodet kaldt. Vi fikk ikke panikk, men spør meg ikke hvorfor, forklarer Rune Mjanger overfor Bergens Tidende.

Faren nikker og er enig. Einar Mjanger, snart 81 år, er uforskammet sprek, og unngikk å få noe varig mën etter det dramatiske forliset utenfor Mjanger. Etter to dager på sykehus var han på beina igjen.

— Jeg har det bra, sier 81-åringen, som bor på Lindås. Nå tenker han på å skaffe seg ny båt.

— Jeg har sett på to, men de falt ikke o smak. Jeg har god tid, men nytt fartøy blir det antagelig, sier 81-åringen.

I dag var Austfjordens hissige bølger skiftet ut med kontoret til fylkesmann Hans Røsjorde i Oslo og Akershus Her ble Rune Mjanger behørig belønnet med medalje og diplom fra Carnegies Heltefond for dåden han utførte på fjorden. I tillegg til far og sønn var også Runes sønn Ola (17) og brorsønnen Emil (12) til stede, sammen med øvrig familie. De to guttene var også med da den 21 fot store fritidsbåten havarerte.

Uten forvarsel

— Havariet skjedde uten forvarsel, forklarer Rune som er lege ved Ullevaal sykehus i Oslo. Han har bodd 2 ½ år i hovedstadender han videreutdanner seg, og var hjemme på ferie i Masfjorden da ulykken inntraff.

— Været var egentlig forholdsvis bra, selv om det blåste friskt fra nord med g hvittoppede bølger og sterk strøm. Vi holdt på med å trekke line. Det må ha skjedd noe med båten, men hva har ingen av oss noen forklaring på. Plutselig gikk akterenden ned og baugen i været, og vannet fosset inn. Heldigvis var vannet ikke iskaldt, 16-17 grader vil jeg tro. Hadde det vært vinter, ville vi vært sjanseløse i den kalde sjøen.

Det er anslått at avstanden til land var 800-1000 meter . De fire om bord hadde tre vester å fordele seg i mellom. Rune og faren fikk hver sin, Ola var uten. Båten gikk så fort ned at «skipper» Einar og en av guttene måtte svømme ut under båtkalesjen.

De tre generasjoner Mjanger beholdt roen, og greide å ho9lde sammen under den lange svømmeturen mot land. Etter en stund greide ikke den gamle mer. Han måtte legge seg på rygg, og sønnen Rune dro ham etter seg. Da de nærmet seg land svømte de to yngste i forkant for å hente hjelp.

I siste liten

— Kreftene mine var ganske oppbrukt da vi etter hvert hadde svømt oppunder land. I tillegg hadde jeg fått krampe i beina. Da svømte Ola ut igjen ca. 75 meter og hjalp til med å få farfaren sin inn til lands. Da var far ganske nedkjølt og hadde ukontrollerte skjelvinger. Vi hadde antagelig ikke greid brasnene stort lenger. Vi kan nok takke redningsvestene for at det gikk bra, sier sindige Rune.

Einar ble brakt til sykehus, men var på beina igjen etter to dager. En stund etterpå dro alle de impliserte, sammen med andre familiemedlemmer ut på fjorden hvor havariet skjedde.

— Når slike dramatiske hendelser inntreffer er det viktig å rekonstruere forløpet og snakke om det som har skjedd, forklarer Rune.

— Tenker du på forliset i dag?

— Ikke nå, litt den første tiden etterpå. Men nå har jeg lagt det bak meg. Men pappa har ikke glemt.

— Jeg tenker på det hver dag og lurer fælt på hva egentlig som skjedde da båten gikk ned, sier 81-årige Einar Mjanger.