— Det har vært en fest å høre politikerne snakke. Det er utrolig viktig at det nå er enighet om et hovedanlegg for svømming, sier leder for Bergenssvømmerne Øystein Jarland.

— Er du trygg på at politikerne skaffer penger til dette anlegget?

— Det hjelper at det er bred enighet om dette, og vi får tro at de gode intensjonene blir til noe bevilgninger, men det krever at alle står sammen, inkludert idrettens organer.

Før Jarland kunne kommentere saken kunne også bystyrets medlemmer finne glede i enigheten. Det gjaldt også representanter fra de to partiene som ikke ville ha anlegget på badelandstomten. Men økonomien er høyst usikker, noe både Høyres og Frps representanter var inne på i sine innlegg.

— Dette er et vedtak om plassering, men et vedtak uten penger. Vi burde lett etter alternative finansieringsmåter, gjerne i samarbeid med private. Et vedtak uten en realistisk finansiering skaper voldsomme forventninger hos svømmerne, men er det ikke økonomi i dette, vil det bli en gedigen skuffelse, sa Frps Gunnar Bakke.

KrFs Trygve Birkeland mente det var positivt at man ikke gikk inn for Høyres og Frps alternative plassering på Nygårdstangen.

— Saken er nå kommet inn i et greit spor. I vedtaket sier vi at dette anlegget skal innarbeides i økonomiplanen, og dermed har vi sagt det vi skal om finansiering.

Finansbyråd Trond Tystad tok i sitt innlegg opp problemene rundt finansiering. Anlegget kan komme på inntil 180 millioner kroner. Foreløpig har kommunen med tippemidler og tilskudd fra fylket skaffet 80 millioner.

— Enten må vi få mye mer i tippemidler, eller så må det bevilges mer av kommunen. Og det vil også kreve at idretten er villig til å prioritere dette anlegget fremfor andre idrettsanlegg, sa Tystad.

Til Bergens Tidende sier Tystad at et svømmeanlegg kan stå ferdig om tre år.

— Dersom det skjærer seg med tippemidler og finansieringen blir vanskelig, kan det ta fire år, sier han.

Med dette vedtaket er Bergensia Badeland skjøvet ut i kulden. De har bedt om utsettelse på fristen til bygging av badeland, slik at deres planer kunne samordnes med kommunens planer for svømmeanlegg. Får de ikke en slik utsettelse, går selskapet til sak mot kommunen. Kravet kan bli på over 50 millioner kroner. Hermund Linde i Bergensia Badeland var naturlig nok skuffet, men han gratulerte svømmeidretten.

— Det er trist at det skal ende slik etter at vi har kjempet i syv år for å få tingene til. Men vi har opplevd en saksbehandling og forvaltningsetikk fra kommunens side som savner sidestykke. I stedet for å kjøre et løp i samarbeidets ånd, ender det opp med et slikt paradoks.

— I tillegg til søksmålet fra Bergensia Badeland påføres kommunen store ekstra utgifter både i investeringer og drift, fordi badeland og svømmeanlegg ikke bygges og drives i fellesskap.