Andreas Solsvik Fleischer er på handletur på Norli sammen med pappa Andre Solsvik. Andreas har allerede gått to år på skolen, men trenger å fornye utstyret.

– Jeg skal ha fargeblyanter og viskelær. Jeg har allerede fått en ny skolesekk, en med flammer på, forteller Andreas.

– Hvor mye koster skolestarten?

– Det vet jeg ikke før jeg ser sluttsummen. Andreas er så flink på skolen, og det vil jeg drive videre frem. Da må han få det han trenger, og jeg passer på at utstyret er skikkelig, sier pappa Solsvik.

Økt kjøpepress

Nordea har regnet på utgiftene forbundet med skolestart. Ifølge regnestykket må gjennomsnittsfamilien ut med rundt 2000 kroner i skoleutstyr, blant annet til sekk, penal, matboks og gymutstyr. Og da er ikke utgifter til klær, hårklipp og eventuelle mobiltelefonregninger regnet med.

– Det er et økende kjøpepress på barn, og det aktualiseres ved skolestart. Utstyret preget i større grad av trender, og hvert år blir på en måte en ny skolestart. Større forskjeller på gutte – og jenteting gjør det vanskeligere å arve, sier forbruksøkonom Christine Warloe i Nordea Bank.

Foreldre strekker seg langt

Forsker Ragnhild Brusdal ved Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) har tidligere intervjuet foreldre og barn om deres forhold til forbruk rundt skolestart. Inntrykket hennes er at barna ofte har klare ønsker for hva de vil ha, og at foreldrene strekker seg langt i å gjøre dem fornøyde.

– For barnet er det viktig å ha den riktige sekken, man skal ha det som er kult og in. De sitter og ser på reklamen som kommer i posten. Og de fleste barna får det de vil ha. Det var ikke mange barn som ikke fikk ønskene oppfylt, sier forskeren.

Andreas har plukket frem en eske med fargeblyanter fra hyllene i butikken.

– Hvem er det som bestemmer hva du skal ha?

– Jeg bestemmer det meste selv av sånne mindre ting, sier Andreas.

– Hva med de større tingene da?

– Du bestemmer vel det også, skyter pappa inn.

Spleiselag

Ifølge butikksjef på Norli, Kjersti Hellesø Mielsen, er de små svært bestemte når de kommer til butikken.

– De har sett reklamen og vet akkurat hva de vil ha. Jentene har nok også snakket seg imellom.

Mens guttene velger sekker med dinosaurer og flammer på, går det i hvitt, rosa og lilla for jentene.

– Vi merker ofte at foreldrene ønsker at barna skal velge noe mindre prangende, og gjerne noe som ikke så mange andre har. Men det er barna som får det siste ordet.

Hennes oppfatning er at pengene sitter løst når barna rustes til skolen.

– Ofte kommer hele storfamilien, med besteforeldre, onkler og tanter for å ruste opp seksåringen.

Dette stemmer med funnene i undersøkelsen til Brusdal. For de fleste skaper ikke skolestart økonomiske problemer nettopp fordi det blir et spleiselag.

– Alle vil at det skal bli en positivt opplevelse. Mange, særlig besteforeldre, står i kø for å kjøpe klær, ransel eller penal til barnet. Men har man ikke slekt og venner rundt seg, så kan det bli vanskeligere, sier Brusdal.

Sparetips

Warloe råder foreldre til å legge penger i en god ryggsekk, men heller se etter rimeligere løsninger på forbruksvarene. Videre har hun følgende sparetips:

– Tenk på dette med arving, og se etter kjønnsnøytrale ting. Barna vokser raskt og sekken må gjerne byttes ut etter noen år. Da er det greit at den ikke er knallrosa slik at lillebror kan overta.

Hun ber også foreldrene være oppmerksomme på hvor de handler. Regnestykket viser nemlig at skolestarten kan koste alt fra tusenlappen til nærmere 4000 kroner, avhengig av hvor man handler.

– Det er stort prisspenn mellom lavpriskjedene og bokhandlere. Den samme matboksen kan koste 20–30 kroner på Nille, men over 100 kroner på bokhandel. Vær oppmerksom på hvor du handler, råder økonomen.