Festtaler, fagre løfter og store ord om satsing på forskning og utdanning til tross. Nye tall fra viser at utviklingen går i stikk motsatt retning.

Det er forskningsstiftelsen NIFU-STEP som har regnet på hvor mye penger som går til forskning og utdanning, såkalt FoU. Resultatet er lite oppløftende for dem som mener dette er viktige satsingsområder i Norge.

Næringslivet svikter

Foreløpige tall viser at FoU-andelen av bruttonasjonalproduktet (BNP) i 2005 var på 1,5 prosent. Tallene fra NIFU-STEP viser at FoU-utgiftene økte med 1,5 milliarder kroner fra 2003 til 2005. Omregnet i faste 2003-priser er dette en realnedgang på 0,5 prosent.

Skal vi lete etter en forklaring på de siste årenes nedgang, er den å finne hos næringslivet. I den sektoren sank FoU-utgiftene merkbart fra 2003 til 2005. Universitets— og høyskolesektoren opplevde på sin side en realvekst.

Svakest på over 20 år

Landets folkevalgte har flere ganger slått fast at målet er å bringe forskningsinnsatsen i Norge opp på EU-nivå, tre prosent av BNP. Så sent som i desember i fjor ble dette understreket av en enstemmig Kirke-, utdannings- og forskningskomité i Stortinget.

Målet er imidlertid lenger unna enn noen gang de siste 20 årene. Ikke siden 1985 har en lavere andel av BNP gått til forskning og utdanning.

«Vi ligger så langt bak våre naboer i de nordiske landene at det ikke er noen vits i å sammenlikne seg med dem», skriver NIFU-STEP i en kommentar til tallene.

Nordisk jumboplass

Sverige og Finland er blant de land i verden som har den høyeste FoU-andelen av BNP. I 2003 var Sveriges FoU-innsats i forhold til BNP hele 4,0 prosent, mens den var på 3,5 prosent i Finland, 3,0 prosent på Island og 2,5 prosent i Danmark. Også i forhold til OECD-landene ligger Norge under gjennomsnittet.