Kranføreren skulle løfte noe opp på en lekter, da hele mobilkranen plutselig tippet og gikk rett til bunns. Som ved et under slapp kranføreren nesten uskadd fra den dramatiske hendelsen.

Men politiet mener altså at både bedriften og kranføreren selv kan lastes for den alvorlige ulykken. Kranføreren har fått en bot på 5000 kroner, opplyser politiadvokat Ole Bjørn Mevatne ved Hordaland politidistrikt til Bergens Tidende.

Verken kranføreren eller bedriften har vedtatt foreleggene. Dermed blir det rettssak i Midhordland tingrett 1.februar. Prosessfullmektig for Vestkran Kranutleie & Byggmontering, advokat Per Magne Kristiansen, ønsker ikke å kommentere saken på nåværende tidspunkt.

Kraftig skjerping av straffene

Kranulykken på Hanøytangen er bare ett eksempel på at straffene for brudd på Arbeidsmiljølovens bestemmelser er blitt kraftig skjerpet de siste årene:

  • Norsk Hydro Produksjon AS fikk et forelegg på 15 millioner kroner etter dødsulykken på Oseberg B-plattformen.
  • Umoe Schat Harding i Kvinnherad fikk foretaksstraff på en million kroner, etter arbeidsulykken der en person omkom i desember 2000.
  • I flere saker er det også idømt ubetinget fengselsstraff for brudd på Arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Ordre fra Riksadvokaten

Straffeskjerpelsen er kommet etter at Riksadvokaten i 1996 fastslo at det daværende straffenivået var for lavt, og at man ved utmåling av bøter burde se hen til hva bedrifter kunne antas å ha spart ved å la være å følge arbeidsmiljølovens regler.

— I tillegg er vi begynt å se på dette med inndragning av vinning. Hvis en bedrift sparer 100.000 kroner på å la være å sette opp godkjent stillas, for eksempel, kan disse pengene inndras, sier juridisk rådgiver i Arbeidstilsynet i Bergen, Egil Dalen.

— Det skal koste å utsette arbeidstakerne for fare, sier sjef for juridisk seksjon i Arbeidstilsynet, Trygve Dahl.

Ikke færre arbeidsulykker

Selv om det er blitt færre dødsulykker i arbeidslivet de siste året, har det totale antall arbeidsulykker vært relativt stabilt de siste årene. Det ligger på omtrent 1000 i året.

— Med det voldsomme fokuset som vi har hatt på helse, miljø og sikkerhet, kan man jo stille spørsmål om ikke tallet burde vært lavere, sier 1.statsadvokat hos Økokrim, Rune B. Hansen. Han tror likevel at den strengere håndhevelsen av regelverket fører til at det blir færre arbeidsulykker.

— Det er viktig at bedriftene blir klar over at ulykker på arbeidsplassen sjelden er uhell. Som regel er det kriminalitet, sier Rune B. Hansen.