De to rapportene har ifølge avisen Dagens Nyheter rystet svenske utdanningsmyndigheter.

Rapportene viser hvordan de nasjonale prøvene styrer undervisningen, og ekspertene konkluderer også med at enkelte elevgrupper kommer langt dårligere ut enn andre.

Det gjelder blant annet elever på yrkesfaglige linjer, elever uten vestlig middelklassebakgrunn og med et annet morsmål enn svensk.

— Vi tar dette på største alvor, sier prosjektleder i Skolverket (det svenske utdanningsdirektoratet) Eva Wirén, til avisen.

I en spørreundersøkelse sier 76 prosent av lærerne i matematikk at de nasjonale prøvene er urettferdige for elever med et annet morsmål enn svensk.

Det skyldes at prøvene både forutsetter god kjennskap til svensk språk, samt bred kunnskap om svensk kultur og samfunn.

Sju av ti lærere mener dessuten at prøven passer bedre for allmennfaglige elever enn for yrkesfaglige.

Det er også vanlig at lærere setter opp karakteren til en elev som gjør det bedre enn ventet på den nasjonale prøven.

Undersøkelsene har ikke minst avslørt at lovbestemmelsen om at alle videregående elever skal ha samme grunnleggende utdannelse i svensk, engelsk og matematikk, ikke følges opp.

En lærer stiller strengere krav og gir en annen type undervisning til elever som går på naturvitenskapelig linje enn til dem som for eksempel går på helse- og sosial eller byggfag.

Den ene elevgruppen får undervisning hvor målet er at de skal få en god karakter, mens de andre får undervisning som skal sikre at de ikke stryker.