• Kjernen i norsk kultur er at det ikke er noen, mener Aftonbladet-kommentator. - Han skjønner ingenting, svarer BTs kultur- og debattredaktør Hilde Sandvik.

Kommentator Martin Aagård i Aftonbladet, Sveriges største avis, har latt seg provosere av den norske kulturdebatten.

Denne kronikken av journalisten Jon Hustad i Aftenposten 2. januar, fikk begeret til å renne over for svensken. I kronikken kritiserer Hustad kulturminister Hadia Tajik for ikke å definere den særnorske kulturen.

I to kronikker i Aftonbladet hamrer Aagård løs på den norske kulturdebatten.

— Kjernen i norsk kultur er at det ikke er noen, skriver Aagård, og viser blant annet til at nordmenn dyrker det oppdiktede skriftspråket nynorsk.

Ubegrunnet frykt

Aagård reagerer på tonen i den norske kulturdebatten, og mener nordmenn ubegrunnet føler at norsk kultur blir truet av paktistanske taxisjåfører.

— Det er på tide at dere finner tilbake til det flerkulturelle, kosmopolitiske landet dere var før dere oppfant den norske kulturen på 1800-tallet, skriver han i den første kronikken «Danskjävlar».

BTs kultur- og debattredaktør Hilde Sandvik svarte Aagård med at han var en svensk kulturimperialist, og avviser at Norge er et fremmedfiendlig land.

— Dette kommer fra et Sverige hvor man har utrensket alt som minner om motkulturer og plassert et lydig proletariat i drabantbyer for å kunne ha kontroll på dem, skriver Sandvik i sitt tilsvar i Bergens Tidende fredag.

— Han er en prøyssisk kommissær fra den svenske kolonimakten, mener hun.

- Tilslørt debatt

Aagård skriver i sin siste kronikk at norsk kulturdebatt slett ikke handler om kultur.

— Norsk kulturdebatt er en tilslørt innvandringsdebatt, og ville blitt refusert av svenske hatblogger, skriver Aagård.

— Ingen av mine norske motdebattanter vil diskutere kronikkens egentlige formål, nemlig å stikke hull på boblen om at norsk kultur trues av en begrenset innvandring, skriver han videre.

Det er Sandvik uenig i.

— Svaret hans sier mye om hva man tillater av svensk debattkultur. Den svenske elitedebatten avkrever at man holder vanskelige problemstillinger ute av diskusjonene. Man forestiller seg at uroen rundt et samfunn i endring opphører dersom man ikke snakker om det. Motstandere blir definert som ekstremister - eller neofascister, som Aagård kaller det. Se på konsekvensen - på hva som skjer i Sverige rundt fremveksten av Sverigedemokraterna, et parti langt til høyre for Frp, sier hun.

— Det bekrefter bare min oppfatning og kritikk av svensk debattklima.

Sandvik mener Aagård ikke vet hva han snakker om.

— Han viser med hele seg at han ikke skjønner norsk historie. Han har ingen forståelse av motkulturene, Vestlandet eller nynorsk.

Ville være ekkel

Martin Aagård forteller at redaksjonen i Aftonbladet har latt seg opprøre over den norske innvandringsdebatten.

— Jeg ville skrive en ekkel, ondsinnet og provoserende tekst og stikke hull på boblen om at det er så ømtålelige og viktige verdier i Norge. I redaksjonen har vi blitt opprørt over tonen i den norske debatten. Dette handler også mye om Norge. Hva er det som skulle kunne trues av en så begrenset innvandring som dere har?, spør Aagård.

Ifølge Aagård er mange i Sverige overrasket over at man ikke er mer selvkritiske i Norge.

— I Sverige ble man sjokkert over at toneleiet i debatten ikke forandret seg etter Utøya, og at man ikke ble mer selvkritistk rundt nasjonalisme, norskhet og norsk kultur. Det var ubehagelig å se debatten fortsette i samme spor. Iblant må man kanskje spørre seg hva verden går glipp av om norsk kultur skulle utryddes fra jordens overflate, sier Aagård.

Han medgir at det ikke er stor forskjell på norsk og svensk innvandringsdebatt.

— Det meste av det jeg skriver kan man nok anvende i den svenske debatten også, men det blir mye tydeligere når jeg skriver om Norge. Da får man dette utenfra-perspektivet, og for meg er det å skrive om Norge en måte å peke på den svenske debatten, som også er ganske «korkad».

— Jeg ville peke finger og si «Skam dere!», og det har jeg fått kritikk for, sier Aagård.

At Sandvik i sitt tilsvar kaller ham politisk korrekt, ser han bare som positivt.

— Å være politisk korrekt er ikke et skjellsord for meg. I dagens debatt betyr det å være politisk korrekt at man forsvarer et flerkulturelt samfunn, og det er jeg stolt over. Hvis det betyr at jeg får den merkelappen, så gjerne for meg.

- Hustad trenger trøst

Aagård mener den norske kulturdebatten er som en angstkirke, hvor Jon Hustad er en av yppersteprestene.

— Når man leser Hustads kronikk, så skjønner man at han er redd for at noe farlig skal skje med landet hans. Kanskje må man ta det på alvor, men jeg tror han trenger trøst. Han har ingenting å frykte. Nordmenn får nok spille hardangerfele, gå i bunad og synge ja vi elsker så mye man vil i fremtiden, det blir ingen radikal forandring av det. Landet kommer nok til å forandres; kultur må utvikles og forandres for ikke å dø, sier Aagård.

Hva mener du? Har den svenske aviskommentatoren et poeng?