Varme sveiserester er en av hovedteoriene for hvordan brannen startet.

Torsdag morgen pågikk sveisearbeid i delen av overbygget der brannen startet. Brannen førte til at over 250 togpassasjerer ble evakuert. Verdier for rundt 250 millioner kroner gikk opp i røyk.

Sveisingen skal være én av Havarikommisjonens hovedteorier for hvorfor brannen startet.

Fire arbeidere fra Norsk Jernbanedrift sto for sveisingen. I går ettermiddag var de i samtaler med Havarikommisjonen, som undersøker ulykken. De bekrefter at sveisingen er svært sentral i undersøkelsen.

— Det er klart at vi ser på dette, men vi kan ikke komme i skade for å konkludere i en slik tidlig fase. Dette er ett av alternativene vi ser på, sier Kurt A. Olsen. Han er avdelingsdirektør for jernbane i Statens havarikommisjon for transport.

Ildfast bøtte

Olsen vil ikke kommentere hvilke andre alternativer de ser på, men feil i det elektriske anlegget skal være den andre hovedteorien.

Også politiet har vært i kontakt med det privateide selskapet Norsk Jernbanedrift. Ifølge selskapet, skal torsdagsmorgenen ha forløpt slik:

7.45: Sveisingen var ferdig, ifølge Norsk Jernbanedrift. Oppdraget var å skjøte i koblingene mellom skinnene, slik at togene skal få jevnest mulig skinnegang. Arbeidet skjedde med støpeformer, der gloheite rester ble skrapt av og lagt i en ildfast bøtte. De fire ryddet opp etter sveisingen.

9.15: De ansatte var ferdig med rydding, og reiste ned fra Hallingskeid.

10.05: Østgående morgentog kjørte inn i overbygget. Lokføreren så brannen omtrent samtidig som toget mistet strømmen. Han trykket inn nødbremsen, og klarte å stanse toget 5–10 meter før flammene. Kort tid etter at alle om bord i toget hadde blitt evakuert, var både snøoverbygg og tog overtent.

— Da våre folk dro fra stedet, var det ikke noe røyk eller røykluft, sier Ernst Terje Jakobsen, daglig leder i Norsk Jernbanedrift.

Jernbaneverket har også funnet to ildfaste bøtter på ulykkesområdet. Disse skal ha blitt brukt til å lagre de varme sveiserestene. BT har ikke fått bekreftet hvor på ulykkesstedet bøttene ble funnet.

Kan få millionkrav

Jakobsen sier overskuddsmaterialet fra den såkalte skinnesveisen ble ryddet opp og tatt med ned fra høyfjellet av de fire.

— Det som er fryktelig rart, er at om det skulle ha utviklet seg varme fra gjenglemt overskuddsmateriale, burde det kommet røyk eller røyklukt i den halvannen timen de var igjen etter sveisingen, sier Jakobsen.

Han tror derfor en feil i det elektriske anlegget kan være like sannsynlig. Ifølge ham, er det ingen sammenheng mellom det elektriske anlegget og selve sveisejobben.

— Mine menn føler at de har gjort alt riktig, og forstår ikke hvordan brannen kan ha startet, sier Jakobsen.

Havarikommisjonen har hatt to mann på brannstedet. De dro ut sammen med ulykkesgruppen fra Jernbaneverket.

— I første runde intervjuer vi alle som kan bidra med opplysninger. Vi har mye ressurser på dette innledningsvis, så får vi se videre, sier Olsen.

Jernbaneverket eller privateide Norsk Jernbanedrift kan komme til å få et såkalt regresskrav mot seg. NSB er forsikret gjennom blant annet Tryg, mens Jernbaneverket er selvforsikret gjennom staten.

Pressetalsmann Roald Stigum Olsen i Tryg bekrefter at et krav mot Jernbaneverket kan komme.

— Uten at vi kan si at det ligger an til det, for det er ikke avklart. Generelt har vi et sunt prinsipp om at der det finnes en skadevolder, skal skadevolder betale. I denne saken er det for tidlig å si, sier Olsen.