• Vi har spurt oss om det burde vært et sterkere apparat rundt de som får avslag på opphold. Men det krever store ressurser og slike hendelser er sjeldne, sier forsker.

De som studerer den psykiske helsen hos asylsøkere, har ikke funnet noe spesielt mønster i hvordan den enkelte reagerer når avslag på opphold er et faktum.

— De aller fleste blir bare triste og ikke mer enn det. Andre kan reagere med å skade seg selv. Det er ytterst sjelden at noen reagerer mye sterkere slik det ser ut til at denne personen har gjort, sier forsker Marianne Jakobsen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Hun er spesialist i psykiatri og har forsket på den psykiske helsen til asylsøkere i Norge.

Ikke mønster

Mannen som er siktet for drapene i Årdal fikk avslag på asylsøknaden i juni og skulle sendes ut av landet i dag. Det er uvisst om han selv var klar over når utsendelsen skulle skje.

Marianne Jakobsen sier at det er så få slike hendelser at det er vanskelig å kunne fastslå noe mønster i bakgrunn og reaksjoner.

— Drap generelt skjer ikke ofte, og slik er det også med de som tyr til alvorlig voldskriminalitet etter at de har fått avslag på en asylsøknad, sier Jakobsen.

Krever ressurser

Hun forteller at forskerne av og til diskuterer om man burde hatt en tettere oppfølging av de som opplever at søknaden avslås.

— Vi spør oss om det skulle vært mer ressurser rundt de som får avslag. Det er et kostnadsspørsmål som det er opp til politiske myndigheter å avgjøre. Vi spør oss jo om det samme når det gjelder kartlegging av den enkeltes psykiske helse, sier forskeren.