Surere hav vil ramme alle organismer med kalkforbindelser eller med kalkholdige skall som beskyttelse, skriver Aftenposten.no.

I Norge er korallrev, blåskjell, østers, krabber, hummer og ikke minst fytoplankton med kalkskall, som mye fisk lever av, utsatt.

— Dette tas ikke alvorlig av norske myndigheter, sier biogeokjemiker og seniorforsker ved Bjerknessenteret i Bergen, Ricard Bellerby.

Sammen med professor i fysisk oseanografi Peter M. Haugan ved Universitetet i Bergen roper han nå varsku.

Grov feil

  • I underlagsrapportene til det regjeringsoppnevnte utvalget som skal vurdere Norges sårbarhet for klimaendringer er dette knapt belyst i det hele tatt. Det er sogar skrevet at forsuring ikke vil bli et problem i norske farvann dette århundret. Det er en grov feilvurdering, sier Bellerby.

— Konsekvensene kan bli store for norske fiskerier, havbruksnæringen, turismen og dermed lokalsamfunn langs hele kysten allerede om noen tiår, sier han.

Lover korrigering.

Fylkesmann Oddvar Flæte, som leder utvalget, sier til Aftenposten at han er klar over at temaet er lite belyst i rapporter utvalget har bestilt.

— Vi har fått kraftige korrigeringer, og har bestilt mer data. Problemstillingen med forsuring vil bli behandlet i utvalget, sier han, og lover at det vil bli drøftet skikkelig når utvalget utredning presenteres om et drøyt år.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kalkskallet til hummer og krabbe vil bli angrepet dersom havet blir surere som følge av CO2— utslippene. FOTO: JON HAUGE Tar opp 30 prosent

I gjennomsnitt er overflatevannet på verdens hav 30 prosent surere nå enn før 1860. Årsaken er ikke et resultat av global oppvarming, men likevel en direkte konsekvens av menneskenes utslipp av klimagassen CO2. Havet tar nemlig opp CO2 direkte fra atmosfæren.

Når CO2 oppløses i sjøvannet dannes kullsyre som øker surheten i havet. Verdenshavene tar nå opp 25-30 prosent av alle våre CO2-utslipp, siden førindustriell tid har hele 50 prosent av utslippene våre havnet i havet.

Koraller dør Bellerby sier at dersom økningen i CO2-utslippene fortsetter som nå vil de fleste norske korallrev slutte å vokse innen 2070-80, og deretter gradvis dø.

— Fytoplankton med kalkskall, som mange fiskearter lever av, vil reduseres kraftig allerede i 2030 til 2040 i Barentshavet. Det vil føre til store endringer i fiskens matfat. Vi kan foreløpig ikke bevise at dette vil redusere den totale fiskemengden, men fordi fisken må finne annen mat kan det endre vekstmønsteret og ikke minst hvor fisken oppholder seg.

Vi vet ikke hvem som vil tape og hvem som vil vinne i dette, sier han, og legger til at forsøk tyder på at egg og larver er langt mer sårbare for surt vann enn voksen fisk.

Kan ikke endres Bellerby sier det nå verden rundt forskes intenst for forsuring, og at man også er i gang med forskning på hvordan forsuring vil påvirke økosystemene sammen med andre klimakonsekvenser som økt havtemperatur.

— Det er mye vi ikke vet. Men vi vet at konsekvensene vil bli dramatisk både på kort og lang sikt. Forsuring av havet er en irreversibel effekt av CO2-utslippene. Det vil ta tusener, sannsynligvis hundretusener, av år før vi igjen kan komme tilbake til de pH-verdiene havet hadde i førindustriell tid - selv om vi skulle stanse alle utslipp i morgen, sier biogeokjemiker Richard Bellerby.

— Høyst sannsynlig er forsuring av havområdene våre en av de første virkelige dramatiske effektene av CO2-utslippene Norge vil oppleve, og vil ha en langt større effekt på økologien og næringskjedene enn oppvarmingen av sjøvannet, sier han.