Dataspill er ikke lenger noe som bare bleke, fåmælte tenåringer driver med. PlayStation, X-Box og PC-spill er blitt en del av standardutstyret i norske hjem, like vanlige som fjernsyn eller stereoanlegg.

Cand. philol. Torill Elvira Mortensen ved Høgskulen i Volda mener at spill, både på datamaskin og video, kan være utviklende og bra både for voksne og barn. Hun har skrevet doktorgrad om internettspillet DragonRealms.

— Dataspill er ikke noe mer farlig enn andre ting barn og ungdom driver med, sier Mortensen til BT.

Flest voksne kjøper spill

Markedet for spill er kjempedigert. Det selges over en og en halv million spill i året i Norge. Det er de voksne brukerne som driver salgstallene i været - det er nå flere voksne enn barn som kjøper spill.

— Det er fordi vi ikke vil bli voksne, i motsetning til tidligere generasjoner, sier spillentusiast Trond Farstad (31).

Vi sitter i Avalon, en spillbutikk i Bergen, omgitt av monstre og dverger og alver og krigere. Daglig leder Dag Petersen (34) er enig med Trond.

— De som er i trettiårene i dag vokste opp med den første generasjonen dataspill. De har fortsatt å spille, men har kanskje hatt en pause mens de studerte eller sparte til datamaskin. Men de siste årene har de kommet for fullt, sier han.

— Her i butikken selger vi faktisk flest spill til voksne. Det er det vi lever av.

Dag tror at markedsføringen til PlayStation på nittitallet har mye av æren for at dataspill ble kult igjen.

— Da var dataspill kanskje regnet som litt ut og nerdete. Men PlayStation begynte å kjøre knallhard markedsføring utenfor de tradisjonelle kanalene, i nattklubber og på skateboardturneringer. Det gjorde elektroniske spill hipt igjen.

Voksne kjøper gjerne store strategispill, som tar lang tid og er kompliserte. Disse krever både konsentrasjon og tid.

— Jeg tror at de som har spilt veldig lenge har tålmodighet til mer kompliserte opplegg, sier Dag.

Både han og konen Trine liker å spille dataspill hjemme, men det blir mindre tid til det med to små barn.

— Favoritten er Civilization, et spill der man skal bygge opp et menneskesamfunn fra bunnen av. Det er det både hun og jeg liker best, sier Dag.

Fremtidens massemedier

Dataspill er en helt ny måte å kommunisere på, sier spillforsker Torill Elvira Mortensen.

— Alle andre medier har en enveiskommunikasjon der mottakeren er passiv. Med dataspill er mottakeren en del av mediet, det fungerer ikke uten hans deltakelse. Grensen mellom sender og mottaker brytes ned. Dette er fremtiden for massemediene, tror forskeren.

Mortensen begynte å forske på spill i 1996, da hun undersøkte spillet Det store manndomsspranget, et forsøk fra staten på å nå unge gutter med seksualopplysning ved å bruke elektroniske spill.

— Det har vært gjort flere forsøk på å bruke slike spill i undervisningsøyemed men ingen av dem har vært spesielt vellykkete. Spillenes natur gjør at de motsetter seg en autoritær oppfatning av hva som er rett og galt.

Drageverden

Mortensen forsket på et dataspill som kalles DragonRealms - et interaktivt spill på nettet der mange deltar samtidig. Man skaper karakterer og lever i en virtuell verden.

— Det er en måte å fantasere på, å oppleve virkeligheten på som er fascinerende. Man opplever gjennom handling. Jeg oppfatter denne typen spill som aktive og skapende, sier Mortensen.

— Dataspill lar oss utnytte andre evner mens vi bruker mediet. Dessuten kan spill også motivere spilleren til å tilegne seg kunnskap utenfor spillet - for eksempel historiske kunnskaper dersom det kan gjøre ham til en bedre spiller.

Dataspillforskeren avviser at spill fører til vold.

— Det finnes ikke noe bevis på at dataspill har noen slik effekt. Jeg ser på dette som et utslag av teknologiangst - slik man sa da VHS-maskiner først kom på markedet, at det ville gi utslag i mye mer vold. Men så vidt jeg vet har vi ennå ikke hatt en eneste motorsagmassakre, ler Mortensen.

Spill for alle

At det bare er maskinpistoler og Kung Fu som gjelder for de spillinteresserte,er en misforståelse. Det finnes spill for historiefriker, flyfanatikere, og kunnskapsryttere.

Det finnes til og med spill for kvinner!

— Det er nok fortsatt en stor overvekt av menn som spiller, men det blir stadig flere kvinner. Spillet SIMS gjorde at man fikk øynene opp for at det var en stor potensiell kundegruppe som var fullstendig oversett. Nå utvikles det stadig flere produkter rettet spesielt mot kvinner, sier Jon Cato Lorentzen i Manual Norge, som er bladet for den norske dataspillbransjen.

Også eldre folk har begynt å oppdage gleden med spill.

— Det finnes en del entusiaster på 60 som har begynt å spille. Hovedsakelig liker de ting som flysimulator - kanskje de hadde en drøm om å bli flyger en gang i ungdommen. Disse spillene er utrolig naturtro, og har gjengivelser av virkelige flyplasser, sier Lorentzen.

Bedre synsevner

Dataspillforskning er et område i sterk økning. Både teknologien og brukermassen er i rivende utvikling, og vitenskapen har etter hvert blitt svært interessert i hvilke resultater dette kan ha for samfunnet og det spillende mennesket. I det høytidelige vitenskapsmagasinet Nature skrev nylig to amerikanske forskere at videospill faktisk kan bidra til å forbedre visuelle oppfatningsevner.

De fant at folk som spiller jevnlig har en mye raskere oppfatningsevne, og kan finne detaljer i rotete bilder. Videospillere takler også bedre å bli distrahert uten å miste konsentrasjonen.

«Videospill fordrer evnen til visuell konsentrasjon og dybdeoppfatning,» skriver forskerne i rapporten.

FLEST VOKSNE KJØPERE: Dataspill skaper ikke bleke, asosiale mennesker som kun har muskler i tommelen. Tvert imot er det sunt, ifølge ny forskning. Dag Petersen (34) i spillbutikken Avalon forteller at han selger flest spill til voksne.<p/>JAN M. LILLEBØ (foto)