— Med sine 24 meter og to ledd er dette landets lengste buss. Om et par dager kommer den siste av to slike hybride biogassbusser til Bergen. De skal inn på linje 9 Festplassen/Kronstad (høyskolen) og senere også linje 2 sentrum/Birkelundstoppen, sier driftsplanlegger Frank Arntzsen (54) i Tide Buss.

Sammen med Arntzen og kommunikasjonsrådgiver Ingrid Dreyer (42) i Skyss står vi utenfor vaskegarasjen i det store bussområdet på Mannsverk og venter på at det nye bussvidunderet skal åpenbare seg.

— Vi har måttet bygge på vaskemaskinen for å få plass til hele bussen der inne. Men nå er alt klart, sier Arntzen og smiler stolt idet «Ormen Lange» ruller lydløst ut av garasjen.

152 passasjerer

Den oransje og hvite bussen ser litt annerledes ut enn busser flest. For det første er den lang. Veldig lang. Med en kapasitet på 152 passasjerer. Og både foran og bak er den buet som et nymotens hurtigtog.

— Det ser nesten ut som om det er et slags førerhus bak også. Men det er det ikke; bak ligger nemlig gassmotoren, forklarer Dreyer.

— Malmö i Sverige har 15 tilsvarende busser i ekspresstrafikk. Der har de klistret på piler langs bussidene, for at folk lettere skal kunne se hva som er foran og bak på bussen, legger hun til.

SPESIALTILPASSET: Med sine 24 meter måtte Skyss forlenge bussvaskemaskinen i vaskegarasjen på Mannsverk.

God oversikt

På Skyss' Facebook-sider har flere syklister uttrykt bekymring over hvor langt den 24 meter lange leddbussen vil stikke ut når den svinger.

— Den tar faktisk mindre plass enn en vanlig leddbuss, fordi akselavstanden er kortere. Overhenget bak er altså mindre enn på andre toakslede busser. Og for å ha skikkelig oversikt over hele busslengden og bak bussen, har sjåføren kameraer, i tillegg til speil. Så ingen grunn til bekymring, sier driftsplanlegger Arntzen.

Miljøvennlig

Bussjåfør Hans Petter Rosvold (54) åpner dørene med et lett knappetrykk. Foran i førerhuset, som er fysisk stengt fra resten av kjøretøyet med en glassdør (som på Bybanen), domineres arbeidsplassen av dataskjermer, knotter av ymse slag, et komfortabelt førersete plassert omtrent midt på gulvet - og et bremsesystem med hovedvekt på en spake ved rattet.

FORNØYD: Bussjåfør Hans Petter Rosvold har full kontroll både forover, bakover og langs de lange sidene på leddbussen.
MED TO LEDD I SVINGENE: Den 24 meter lange doningen kommer seg fint gjennom sentrumsgatenes krappe svinger.
DUPPEDITTER: Fire dørkameraskjermer, en sanntidsskjerm og bremsespake på rattet er blant det sjåføren må forholde seg til.

— Hun kjøres som en vanlig leddbuss, med styring på bakakselen. Men det er litt uvant ikke å skulle bremse med fotpedal. Det går riktignok an, det og. Men her skal vi venne oss til å bruke rattspaken. Da genererer vi faktisk strøm tilbake til batteriet, sier Rosvold og setter bussen i bevegelse nedover mot byen.

Lang, lengre, lengst

Allerede i Nattlandsveien merker vi at bussen vekker oppsikt. Folk på busstoppene får nærmest nakkesleng idet vi kjører lydløst forbi. Noen peker og vinker. Og nede i Kong Oscars gate er det en gruppe dresskledde menn som raskt fisker opp mobilene og foreviger byens siste busstilskudd i fart.

Den lange doningen smyger seg rundt svingene mot politihuset, triller lydløst videre gjennom Småstrandgaten og duver utover Strandkaien - der vi tar turen bakover inne i bussen, for å få en følelse av hvor lang den egentlig er.

— Du må ta med matpakke om du skal helt bak, roper bussjåfør Rosvold lattermildt.