En undersøkelse stiftelsen Matmerk har fått utført, viser at nordmenns interesse for lokalprodusert mat er stor. Det samme er betalingsviljen.

Seks av ti spurte synes det er greit å betale mer for typiske norske matspesialiteter. I denne gruppen oppgir tre av fem at de er villig til å betale inntil 15 prosent mer for slike produkter.

— Vi er positivt overrasket over tallene. Det er også oppløftende at så mange forbrukere oppgir å være nysgjerrige på de særnorske produktene, sier administrerende direktør Randi Kvissel Haugen i Stiftelsen Matmerk til BT. Matmerk er ansvarlig for merkeordninger som «Godt Norsk» og «Spesialitet». Gjennom merkeordningene skal stiftelsen bidra til verdiskaping og næringsutvikling i norsk matproduksjon.

«Eksotisk»

Mat med tradisjon, særpreg og klar opprinnelse er i vinden som aldri før, konstaterer Randi Kvissel Haugen.

Gammeldags, lokal mat er nesten blitt eksotisk. Mattrend-eksperter snakker om det uprøvde, nye norske kjøkkenet.

— Hvorfor denne interessen?

— De gode økonomiske tidene gjør at de fleste av oss har råd til å unne oss litt ekstra i matveien.

— Dessuten er nordmenn flest stadig oftere på reisefot i utlandet. Vi blir introdusert for det italienske, meksikanske eller indonesiske kjøkken. Feriehøydepunktet for mange er å spise lokalprodusert mat. Dette har også stimulert interessen for norske mattradisjoner, mener Randi Kvissel Haugen.

Effekten er solid oppsving for nisjeproduksjon, større mangfold og økt matglede, mener Matmerk-direktøren.

Det merker også butikksjef Kenneth Larsen i Sesong AS, gårdsbutikken i ærverdige Kjøttbasaren i Bergen. Utsalget åpnet i september, og selger flere hundre produkter fra et sekstitall lokale produsenter, de fleste i Hordaland og Sogn og Fjordane.

— Etableringen har absolutt svart til forventningene. Vi merker godt at kortreist, lokalprodusert mat er i vinden, sier Larsen.

«Ikke skremt av pris»

— Men den er dyrere?

— Ja, vi er dyrere enn vanlige lavpriskjeder, og det legger vi heller ikke skjul på. Noen dagligvarekjeder selger pinnekjøttet billigere enn det vi betaler for varen i innkjøp fra leverandøren. Ni av ti kunder lar seg likevel ikke skremme av prisen. Jeg har ikke hørt noen ramaskrik, i hvert fall. De fleste som går i Kjøttbasaren er interessert i mat og kvalitetsprodukter, sier butikksjef Larsen.

Sesong AS er det første utsalget i Bergen som er eid av nisjematprodusenter. Selv om butikksjef Kenneth Larsen sier starten har vært oppløftende, er han spent på fortsettelsen.

— Den virkelige prøven får vi ut på nyåret, sier han.

Larsen og medarbeiderne hos Sesong AS merker kundesvingningene godt gjennom uken. Det tetter seg alltid til mot helgene, da er også bredden av yngre og småbarnsforeldre størst. Randi Kvissel Haugen i Matmerk sier det gjenspeiler forbruksmønsteret på matområdet.

— Fra mandag til torsdag er vi opptatt av pris og da handler de fleste av oss typisk, kjapp hverdagsmat. Når fredagen kommer graver vi dypere i lommeboken og handler I større grad matopplevelser, mener hun.

Satser på ost

Norske bønder som har kastet seg på nisjemat-bølgen satser særlig på ulike kjøttprodukter og ost. Om lag 350 norske gårdsbruk har autorisasjon til å produsere ost for lokalt og regionalt marked. I fjor passerte omsetningen fra småskalaproduksjon hos medlemmene i Norsk Bygdeturisme og Gardsmat 130 millioner kroner. Det var en økning på 15 prosent fra året før.

Mange av produsentene har selv funnet veien til de spesialiserte delikatessebutikkene. Bondens marked er også blitt en salgsarena mange steder. Men fortsatt sliter mange matgründere med å nå frem til den jevne forbruker.

— Betingelsen for at flere skal lykkes, er at de store matvarekjedene tør satse på den lokalproduserte maten. Heldigvis skjer det positive ting også her. Både Norgesgruppen og Coop Mega viser interesse for å ta lokalprodusert mat inn i sine ferskvaredisker, sier Randi Kvissel Haugen.

Sesong AS i Kjøttbasaren har et korps på nær 40 leverandører. De leverer alt fra kjøtt og ost til urter og bakervarer.

— I julemåneden går det mest i pinnekjøtt, lammerull, hodesylte, pølser og gavekurver, sier butikksjef Larsen.

Trygg mat?

— Er det trygt å spise mat fra småskalaprodusenter?

— Produktene som er merket av Matmerk oppfyller trygghetskriteriene. Dette er stort sett mat som de «litt større» produsentene ønsker å selge gjennom butikkkjeder eller restauranter. Mindre produsenter, som tilbyr sine varer på Bondens marked eller via direktesalg på gården, skal være godkjent av Mattilsynet, sier Randi Kvissel Haugen.

  • Vi samarbeider tett med Mattilsynet, og alle våre leverandører har papirene i orden, sier butikksjef Kenneth Larsen i Sesong AS.
Vegar Valde