• Jeg var redd. Alle mine handlinger var konsentert om å redde skipet, og dermed mannskapet, sier ulykkeskapteinen.

Kapteinen Andreas Dimarakis mener det ville vært umulig for andre fartøyer å komme skipet til unnsetning når det var så nær kysten. Han konsentrerte seg derfor om å forsøke å få farten opp, i stedet for å varsle trafikksentralen om problemene skipet hadde.

— Men hvis du varslet kunne jo i hvert fall folkene om bord fått assistanse tidligere, fikk han spørsmål om under sjøforklaringen i ettermiddag.

— Jeg må bare innrømme at under slike forhold som det var, var jeg selv redd. Og alle mine handlinger var konsentert om å redde skipet, og dermed mannskapet.

- Ustoppelige bølger

Slik forklarer kaptein Andreas Dimarakis seg om de dramatiske sekundene da det smalt.

— Jeg hørte en høy lyd, og så en ny lyd under maskinrommet. Så følte jeg at det kom veldig mange ustoppelige bølger. Så slår skipet mot steinene.

Kapteinen ba maskinsjefen om å så av maskinen og ta med seg mannskapet opp på broen.

— Etter det sendte jeg umiddelbart mayday-signal. Klokken var da 18.33.

Etter å ha sendt automatisk mayday-signal, tok kapteinen kontakt med trafikksentralen via radio. Denne samtalen vil senere bli spilt av i retten.

— Jeg beordret jeg hele mannskapet opp på broen. Da det første helikopteret kom, ble vi alle sammen lettet.

Sistemann som forlot skipet

På grunn av de vanskelige værforholdene, ble kapteinen etter en stund bedt om å føre mannskapet til akterdekket.

— Været ble enda mer forverret, og bølgene slo inn på dekket. Jeg ba mannskapet gå veldig forsiktig over dekket. Jeg må takke overstyrmannen fordi han var så godt trent i dette at hele operasjonen gikk veldig bra, forklarer han.

— Etter at jeg var sikker på at alle hadde kommet til akterdekket, gikk jeg også dit. Jeg ville på ingen måte at det skulle oppstå panikk.

Det var så dårlig vær at det var umulig for mannskapet i helikopteret å komme ned og hjelpe. Etter en liten stund klarte en person fra helikopteret likevel å komme ned.

— Han begynte å ta to og to personer opp. Jeg er meget takknemlig overfor ham, for takket være ham sparte vi uunnværlig tid. Vi visste ikke når skipet kunne brekke, sa kapteinen.

19 personer fikk plass i det første helikopteret. Mens bølgene skylte inn over dekket der de sto, ble de siste seks berget opp i det andre helikopteret.

Kapteinen var sistemann som forlot skipet.

Blodig

Andreas Dimarakis har i time etter time i dag forklart seg om Fedje-dramaet.

Les også: Ukjent med uværet

— Klokken 14 kom kokken opp på broen, han holdt på sin venstre hånd hvor forreste del av pekefingeren var nesten kuttet av. Jeg har litt problemer når det gjelder situasjoner med mye blod, så jeg holdt faktisk på å besvime.

Etter den hendelsen, når jeg kom meg, informerte jeg rederiet om hendelsen, og sa at vi måtte komme oss til et sted der kokken kunne få behandling. Etter det, ved å bruke mobiltelefonen til losen, informerte jeg også agenten om det som var skjedd. Jeg visste at agenten hadde kontorer i Bergen, og tenkte det var mulig han kunne få hjelp der.

Det ble bestemt at den skadde personen skulle bli med sammen med losen når han forlot skipet.

Klokken 17.30 forlot kokken, losen og de to aspirantene skipet.

Klokken 18.10 traff skipet en kraftig bølge.

— Jeg har aldri opplevd en så kraftig bølge i hele mitt liv, forklarte kapteinen.

Video spesial: Alt om ulykken

Propell i løse luften

Skipet stanget mot bølgen, og en automatikk i maskinen slo inn og reduserte farten på moteren.

— Jeg følte at hele skipet skulle bli ødelagt.

— Jeg ventet litt på at farten skulle gå opp, og da det ikke skjedde, ringte jeg til kontrollrommet, forklarte kapteinen.

Fra maskinsjefen fikk han beskjed om at det på grunn av den grove sjøen ikke ville være mulig å øke farten. Propellen kom nemlig stadig over vannflaten.

— Uten fart er det vanskelig å styre skipet. Farten var tre til fire knop. Den ble redusert dramatisk. Været var blitt verre, vinden øket i styrke, forklarte kapteinen.

Kapteinen forsøkte å skifte retning for å komme unna bølgene.

— Jeg holdt denne retningen i håp om at vi skulle unngå bølgene og komme oss vekk fra Fedje, som vi hadde kommet farlig nær, forklarer kapteinen. Han anslår at dette var omtrent klokken 18.25.

Han mener bølgene var omkrin ti meter høye.

- Aldri opplevd maken

Kapteinen forklarte at han stadig forsøkte å endre kursen for å komme unna Fedje, men at skipet ikke lystret.

— Jeg har aldri opplevd noe slikt, sa kapteinen.

Kapteinen har forklart at losen gikk av tidligere enn avmerket på kartet, uten å gi noen nærmere forklaring på hvorfor. Han innrømmer at han kunne ha ønsket å ha med losen lenger enn dette.

— Selvfølgelig, losen kjenner farvannet bedre enn kapteinen, så det ville vært en stor fordel, sa Dimarakis.

— Ga losen opplysninger om vær eller sjøforhold slik det var ventelig syd for Fedje, ble kapteinen spurt.

— I et spørsmål fra min side ganske tidlig informerte losen meg om at vinden hadde en styrke på 6-7 på Beauforts skale. Men han sa også til meg at jeg trengte ikke å være engstelig, fordi vindretningen skulle skifte fra sør mot nord, sa kapteinen.

Dimarakis hadde ikke hørt noen værmeldinger fredagen da forliset fant sted.

- Faretruende

Kapteinen forklarte at han først ble redd for å grunnstøte da han fikk beskjed fra maskinsjefen om at det var umulig å øke hastigheten.

— Vurderte du da å rapportere til trafikksentralen eller andre at det var noe galt, spurte sjøfartsinspektør John Ramsøy.

— Tanken slo meg, men jeg håpet inderlig at maskinsjefen skulle få kontroll. I tillegg tenkte jeg på hvor lang tid det ville ta for lokale båter for å komme til stedet.

Noen få minutter før grunnstøtingen kontaktet trafikksentralen kapteinen.

— De informerte om at jeg befant meg faretruende nær kysten. Jeg ble fortalt jeg måtte snu skipet mot vest. Jeg svarte ja, jeg ville snu. Men dessverre var jeg så nær kysten at etter kort tid hadde vi grunnstøtt.

Les også: Ukjent med uværet

- Jeg har aldri opplevd en så kraftig bølge i hele mitt liv, forklarte kapteinen (t. v.)
Lillebø, Jan M.
JAN M. LILLEBØ
JAN M. LILLEBØ
Brekke, Eirik