- Brannsikkerheten er blitt bedre. Vi har en bedre oversikt, sier brannsjef Johnny Breivik i Bergen brannvesen.

Etter brannene i sentrum 11. april i fjor, fikk brannvesenet en påminnelse om risikoen ved brann i tett trehusbebyggelse. Siden den gang har brannvesenet brukt mye ressurser på de 12 brannsmitteområdene i Bergen, områder der faren for en bybrann er definert som særlig stor:

Alle husene med ildsteder har hatt tilsyn, og etter sommer­ferien opprettet brannvesenet en analysegruppe som ser enda nøyere på brannstatistikken for å finne ut av hva som er gode tiltak.

De vurderer om ­planene de har er riktige, og skal avdekke hvor det er hull i systemet.

- Vi har ikke funnet noe urovekkende. Inntrykket vårt er at folk generelt er opptatt av disse tingene, sier Breivik.

Ingen garantier

Bergen brannvesen har også fått seg en liten brannbil, som lettere skal komme frem i tette smau.

- Den er effektiv og egnet for bebyggelsen. Bilen gjør at vi raskt kommer frem til brannen. Den er ikke god nok alene, men et viktig verktøy som supplement til de store brannbilene, sier Breivik.

Brannvesenet i Bergen skal se om de kan lære noe av brannen i Lærdal.

- Kraftig vind er et av de scenarioene vi har med oss. Når vi rykker ut i disse områdene, ­rykker vi ut med store styrker på den minste melding, ene og alene for at vi skal komme raskt frem, sier brannsjefen som understreker at det aldri finnes noen garantier mot storbranner.

20 millioner på sikring

Bymuseet i Bergen hadde tre bygg som fikk skader under storbrannen i april i fjor. Alle byggene fikk røykskader, mens to av ­byggene fikk betydelige vannskader og skader i takkonstruksjonen. Et av byggene, St. Jørgens kirke, hadde sprinkleranlegg, og hadde trolig brent ned dersom den ikke var sikret.

Direktør, Per Øyvind Riise, forteller at byggene de forvalter aldri har vært bedre sikret. Vi forvalter til sammen 11 museer i Bergen og tar vare på mye verdifull trehusbebyggelse.

- Vi begynner nå å nærme oss et punkt, hvor samtlige av byggene våre er forsvarlig sikret. Til nå har vi brukt 20 millioner på dette, blant annet 15 millioner på sikring av Gamle Bergen, for­teller han.

Riise sier at brannen i Lærdal minner oss på at man aldri kan gardere seg helt og fullt.

- Selv ikke sprinkleranlegg gir 100 prosent sikring under slike omstendigheter, men vi må prøve å sikre oss så godt vi kan. Vi ser verdien av sikringsarbeidet når kulturminner blir truet, sier han.

Han får støtte av Petter ­Wiberg, byggesakssjef i Bergen kommune:

- Hvis det blir full storm inn­over byfjorden og det blusser opp i Sandviken, har vi et problem. Da må vi stole på at har et dyktig brannvesen og god akutt­beredskap. Det er også viktig å ha gode, forebyggende tiltak.

Kjenner byggene bedre

Riise forteller at de har fått et bedre samarbeid med brann­vesenet, og de kjenner bedre til de verneverdige byggene i Bergen enn tidligere.

— Vi har en veldig god dialog nå. De er bedre forberedt med tanke på at noe kunne komme til å skje, sier han.

For brannvesenet i Bergen er det viktigste arbeidet å forhindre at brannen oppstår. Dersom den gjør det, er det viktigste å komme raskt frem, så ikke brannen sprer seg.

- Det avgjørende er å sørge for at en brann ikke sprer seg, men så har vi en plan b om hvordan vi skal reorganisere oss og definerte klart hvor vi bør gå inn og hvilke ressurser vi må sette inn, sier Breivik.