— Bergen kommune var ikke der for Morgensol-barna, da de burde ha vært der. Den gangen da ungene var små, og de skulle bli tatt vare på av barnehjemmet. Hadde kommunen kunnet si; vi gjort vårt ytterste, vi rustet opp og stod på, ville det vært annerledes. Men det gjorde ikke kommunen, sier Rolf Arne Nygård. Han var styrer på barnehjemmet til det ble fylkeskommunalt i 1980.

— Da jeg begynte gikk jeg gjennom bakgrunnen til barn som bodde på barnehjemmet. Jeg flyttet hjem barn, for jeg forsto ikke hvorfor de bodde på Morgensol. De var kanskje glemt der, sier Nygård.

Prøvet idealist

I 1977 overtok Nygård, da 25 år gammel, styreransvaret på Morgensol barnehjem. Han var den første styreren med fagutdanning og kom til et barnehjem i krise.

Barnehjemmets styrer hadde slutten ett år tidligere. Den offisielle forklaringen var at han var syk. Den virkelige årsaken var at en ansatt ved barnehjemmet hadde varslet kommunen om at styreren hadde forgrepet seg på en pike. Nygård kjente ikke til dette da han begynte i jobben.

— Jeg kom til et barnehjem preget av forfall. Kjøkkenet var svært nedslitt og soverommene tok ikke hensyn til individuelle behov. Alt var veldig enkelt og det var ikke spandert mye på hjemmet i årene før, sier Nygård.

Også omsorgen for barna var tilfeldig og usystematisk.

- Ingen kikket oss i kortene

Nygård fikk hjelp til å føre regnskap og holde det administrative og praktiske i gang, men det faglige innholdet styrte barnehjemmet på egen hånd.

— Jeg kan ikke huske at kommunen tilbød noen faglig oppfølging. Og noe tilsyn tror jeg aldri jeg opplevde. I mitt minne opplevd vi aldri at noen kikket oss i kortene, bortsett fra foreldrene. De hadde jeg et godt forhold til, sier Nygård.

Den nyutdannede barnevernspedagogen gikk raskt i gang med å få skikk på huset, og med å få bedre rutiner på oppfølgingen av ungene. Han forlangte penger til aktiviteter, turer og andre positive tiltak. Det går blant annet frem av søknader og papirer som Bergen byarkiv har tatt vare på.

— Det ble helt annerledes da Rolf Arne overtok, han var en alle tiders kar, sier en av dem som bodde på hjemmet i 1977.

Tror på ofrene

Nygård tror på historiene til Morgensol-barna Bergens Tidende har snakket med.

— Jeg har ingen problemer med å tro dem. Men det er klart historiene deres sjokkerer meg. Når ikke kommunen driver med systematisk kontroll og tilsyn kan en heller ikke avdekke slike overgrep. Disse institusjonene fikk seile sin egen sjø, sier Nygård. Han jobber fremdeles i barnevernet og er glad det faglige nivået er blitt høyere.

I ettertid har Nygård tenkt at han kanskje var for blåøyd og naiv. Kanskje burde han ha oppdaget tegnene på at ungene var misbrukt og mishandlet. Men han gjorde ikke det. Og ingen snakket om det som hadde vært.

— I min tid på Morgensol var kommunens holdning; håper det går. Noen satsing var det ikke snakk om. I dag burde politikere innrømme at kommunen var for sløv. Det er en skam at kommunen ikke tar dette ansvaret.