Vraket etter den tyske ubåten som sank i Byfjorden 15. februar 1945 var lenge på Kystverkets oversikt over prioriterte skipsvrak.

— Det var uvisst hvor mye bunkersolje som lå igjen i båten, sier Hans Petter Mortensholm, seksjonsleder for Kystverket.

Det ble antatt at det kunne dreie seg om opp til 50 tonn. Men da ubåten ble funnet, viste det seg at en eventuell forurensning måtte ha skjedd for lenge siden.

— For vår del er punktum satt med tanke på U-1053, sier Mortensholm.

Ubåten ligger nemlig spredd i deler ut over et stort område på 350 meters dyp, mellom Eidsvågneset og Askøy. Etter at den ble funnet i 2010, har videobilder bidratt til å belyse historien om hva som skjedde da ubåten sank under testdykking mot slutten av annen verdenskrig.

— Oppkonstruerte feil

Hans-Christian Kjelstrup har vært på jakt etter U-1053 siden 1985. Den pensjonerte kommandørkapteinen i Sjøforsvaret har jobbet med ubåter hele sin yrkeskarriere. Han er blant dem som vet mest om den tyske værobservasjonsubåten som kom til Bergen i februar 1945 for vedlikeholdsarbeid.

- Det var en tendens til at de tyske ubåtene presenterte en lang liste over feil og mangler når de kom fra oppdrag, sier han.

Det var grunnen til at U-1053 var ute til testing for ganske nøyaktig 67 år siden

— Den sjømilitære ledelsen hadde en mistanke om at feilene var oppkonstruerte, for å få ligge lenge til kai. Dermed ble det bestemt at båtene skulle testes med ingeniører om bord, for å sjekke at feilene mannskapet oppga stemte, sier Kjelstrup.

U-1053s testtur, på formiddagen den 15. februar, var en av de første gangene denne praksisen ble brukt. Seks medlemmer av besetningen gikk i land. Like mange, blant dem høyt utdannede tyske ingeniører, gikk om bord fra ubåtbunkeren på Laksevåg.

Stupte i dypet

Ubåten gikk ut i Byfjorden og dykket som normalt. Mannskapet fra et følgefartøy har fortalt at U-1053 kort tid etter kom opp igjen, med akterenden først. Deler av besetningen kom opp i tårnet og veivet med armene. Men så begynte båten å synke, og da hoppet de ned i mellomtårnet og smekket igjen luken.

— Mannskapet på følgefartøyet skjønte at noe var galt, men kunne bare hjelpeløst se ubåten forsvinne i dypet, sier Kjelstrup.

Når ubåter dykker, fylles ballasttankene med vann. Når de skal til overflaten igjen, bruker de trykkluft til å blåse vannet ut av ballasttankene igjen. Men kompressoren på U-1053 virket ikke. I tillegg hadde fremre dybderor låst seg på full nedgang.

- En forferdelig skjebne

— De stupte rett ned i dypet. Ubåten var konstruert for å tåle trykket ned til 250 meter, men når den har kommet under dette har den kollapset, sier Kjelstrup.

— Det har vært bekmørkt med en gang skroget har gitt etter, vannet har slått ut strømmen. Iskaldt sjøvann har strømmet inn, og alle om bord har visst at de kom til å dø. Det er en forferdelig skjebne å tenke på, sier Kjelstrup.

Det kan ha tatt fra sekunder til minutter før nesten hele mannskapet om bord hadde mistet livet.

Morsesignal fra dypet

Deler av besetningen oppholdt seg i mellomtårnet. De levde lenger enn de andre om bord.

— De var skilt fra resten av båten med en trykkfast luke. Grunnen til at vi vet hva som gikk galt, er at de var i morsekontakt med fartøy på overflaten, ved å banke med en skiftenøkkel eller lignende, sier Kjelstrup.

Mannskapene på marinefartøy på Byfjorden kunne ikke gjøre annet enn å ta i mot signalene fra de siste levende på ubåten. Antagelig døde de av oksygenmangel etter kort tid.

Det skulle ta 63 år før noen så noe til ubåten igjen.

Lette like ved

På tross av flere forsøk var det ikke før i 2008 at Sjøforsvaret, under testing av forsvarets autonome undervannsfarkost «Hugin», fant det de trodde kunne være vraket av U-1053.

— Vi sendte datamaterialet til Tyskland for å få det analysert av en ekspert, men vi var ganske sikre allerede da, sier Kjelstrup.

Firmaet Argus Remote Systems AS gikk to år senere på oppdrag fra Sjøfartsmuseet ned med fjernstyrt miniubåt for å dokumentere funnet.

— Det pussige er at vi hadde lett i samme område mange ganger før, sier Kjelstrup.

Allerede i 1985 ble nemlig vraket av den amerikanske forskningsubåten «Nautilus» funnet. Vraket har vært besøkt ved flere anledninger, uten at noen har oppdaget vraket av U-1053 som ligger 500–600 meter unna.

Hva syntes du om ubåtvraket i byfjorden? Kom med din mening i feltet under.

UBRUKT: Luftvernkanonene ble benyttet til å beskytte seg mot fiendtlige flyangrep, men avfyrte aldri ett skudd. U-1053 var aldri i kamp.FOTO: ARGUS REMOTE SYSTEMS AS
MOTSTO TRYKKET: Fra dette tårnet kunne de lengst levende om bord sendte morsesignaler til overflaten. FOTO: ARGUS REMOTE SYSTEMS AS