JØRN-ARNE TOMASGARD

KNUT EGIL WANG (foto)

Navn: Ellen Mortensen

Alder: 50 år

Adresse: Landås

Opprinnelig fra: Fauske

Stilling: Professor ved Institutt for lingvistikk og litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen.

— Klart at det ofte blir kavete når nye studenter ankommer. De overlesses med informasjon de første dagene, og ikke alle makter å ta inn over seg alt det nye. Men jeg husker jo hvordan det var selv da jeg kom som et gudsord fra landet til Bergen for å studere som 19-åring i 1973, sier professor Ellen Mortensen.

Men maset blir overskygget av gleden over at universitetet igjen våkner til liv. Mens våren bringer med seg neglebitende eksamensspenning og trøtt oppbrudd, er starten på høstsemesteret den boblende iverens tid. Mengder av unge mennesker som er nysgjerrige på livet, myldrer på studentkontor, i kantiner og korridorer. Noen drister seg til og med inn i de innerste gangene for å lufte sin frustrasjon over det som oppleves som kaos.

Her møter de autoritetene. De som sitter på toppen av hierarkiet med makt over studentene gjennom sin kunnskap og posisjon. Slike som Ellen Mortensen. Der søker studentene gjerne svar på spørsmål som de i sin forvirring tror de er de eneste på hele universitetet som ikke vet svarene på.

— Inntrykket er at terskelen er blitt lavere for å banke på kontordørene våre. Demokratiseringsprosessen i Norge har gjort at det ikke er de skarpe hierarkiene lenger. Det er ikke den samme respekten eller frykten for autoriteter. Og det kan jo være en bra ting, mener Mortensen.

— Men vi prøver å være tålmodige. Uten studentene hadde det ikke vært noe universitet. Da hadde dette vært et trist sted, mener hun.

— Så myten om at professorer bare ønsker å forske og ikke ha kontakt med studentene, den stemmer ikke?

— Nei, det er en viktig del av jobben å ha kontakt med studentene. Men skal undervisningen bli bra, må man også forske. Hos oss har vi en filosofi som sier at professorene også skal undervise på lavere grad, sier Mortensen.

Det er ikke bare enkelt for en professor å holde orden på den nye studentmassen, forteller hun.

— Det er litt forvirrende ved semesterstart, for alle studentene vet jo hvem vi er, mens det er vanskelig for oss å holde orden på 100 nye studenter, sier professoren.

Det spesielle med årets studiestart er varmen og det flotte været. Da vi gjestet Mortensen i går, var det trykkende og svett i lokalene. Kanskje kan ordet «ventilasjon» bli gjenstand for en ekstra grundig analyse ved semesterstart?

— Det er spesielt i år når knallværet setter inn nå når det er på det travleste. Studiestart betyr mye stress for å få alt på plass. Det er både nerver og forventninger i korridorene her, sier professoren ved Det historisk-filosofiske fakultet (HF).

Navn: Solveig Hunstad Evensen

Alder: 18

Adresse: Studentboligen på Gyldenpris

Opprinnelig fra: Sandefjord

Stilling: Student på Senter for utviklingsstudier ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen.

— Den første tanken jeg har hatt i hodet når jeg har våknet de siste dagene, er at «nå er det ut i kaoset», sier Solveig Hunstad Evensen.

For Solveig har studiestarten en helt annen vinkel enn for professor Ellen Mortensen. Mens professoren kjenner systemet på fingrene og har sittet på Nygårdshøyden i årevis, skal den ferske studenten Solveig lære hele universitetssystemet å kjenne fra begynnelsen av. Helst i løpet av den første uken.

— Det er forvirrende. Absolutt. Det er vanskelig å få informasjon. De første dagene her har jeg brukt til å gå rundt på kontorer og spurt om informasjon, forteller Sandefjord-jenten som tar til på sitt første semester som student.

Hun har årene foran seg, og synes det er kjempespennende.

— Det er så mange muligheter. Jeg ser for meg at jeg skal ta bachelorgraden i utviklingsstudiet her i Bergen, inkludert utveksling med et halvår i utlandet. Etter hvert tenker jeg meg til England. Jeg planlegger å ta doktorgrad, og har lyst å jobbe innen utenriks og diplomati, sier hun med en fersk students boblende inspirasjon.

Tirsdag var hun på den offisielle åpningen av Universitetet i Bergen. Hun forteller at hun ble revet med av alle tilbudene om aktiviteter som finnes i miljøet.

— Det er så mye jeg har lyst å være med på. Kor, turgruppe, karate, trening og dans. Dessuten håper jeg det kommer i gang debattgrupper. Jeg skal prøve å være med på alt. Problemet er vel at de enkelte gruppene ser for seg at du skal engasjere deg fullt og helt for dem. Men jeg vil heller være med på mye, sier Solveig.

Hun kom med flyet til Bergen natt til sist onsdag, og synes hun var veldig heldig som fikk flytte inn i den nye studentboligen på Gyldenpris.

— Det er veldig bra der. Billig og nytt. Også er det veldig sosialt, sier hun.

Utviklingsstudiet er et nytt studium ved universitetet. Det handler om utviklingen i fattige land.

— Det var dette studiet som gjorde at jeg ville til Bergen. Samtidig tenkte jeg at hvis jeg skulle studere i Norge, måtte det bli Bergen. Det er jo kulturbyen. Jeg skal gå på masse teater. Også er det jo en vakker by, i motsetning til Oslo, det må jeg si, smiler hun i sin sjarmoffensiv.

— Det beste med Bergen er alt du kan være med på. Det er en levende by, sier hun om førsteinntrykket etter syv solskinnsdager i byen mellom de syv fjell.

Solveig forteller at hun også så vidt har vært i kontakt med en professor på faget. Hun synes ikke det virket som om professoren oppfattet henne som masete.

— Nei, tvert imot. Det var en som virkelig brydde seg. Det er et nytt studium, så det virker som de er engasjert, sier hun.