— Umiddelbart kan dette virke som en svært høy lønn. Og jeg legger ikke skjul på at det er et kontroversielt tema i studentkretser, sier Magne Seierslund.

Sammen med Liv Heidi Ekre er han studentenes representant i UiBs styre. På styremøtet i forrige uke fikk de begge en lønnsøkning på over 50.000 kroner, til 286.000 kroner i året.

— At studentrepresentanter i UiB-styret i det hele tatt skal motta honorar for styreverv har skapt diskusjon i mange år. Jeg føler det derfor litt ubehagelig å skulle forsvare de nye honorarsatsene. Men dette er en direkte konsekvens av lønnsoppgjøret. Det er ingen tvil om at 286.000 kroner i året er et godt honorert verv. Men det er en dårlig betalt heltidsjobb. Og faktum er at det forventes av oss to at vi ser på dette vervet som en heltidsjobb, uten tid til å studere. Det er derfor studentene har valgt oss, sier studentstyremedlem Magne Seierslund.

Rektor forsvarer honoraret

Rektor og styreleder ved UiB, Sigmund Grønmo, sier at honorarøkningen til studentrepresentantene skyldes en justering i lønnsregulativet. Etter siste lønnsoppgjør ble de to laveste trinnene i Statens lønnsregulativ fjernet. Fordi det tidligere er vedtatt at studentene skal ha honorar etter laveste lønnstrinn, får de nå etter lønnstrinn 19. Det betyr en lønnsøkning på over 50.000 kroner.

Grønmo sier at studentrepresentantene får 12 og en halv månedslønn, den halve for overlapping med dem som skal ta over. Det er ordnet slik at UiB lønner studentene fra 1. juli til 15. juli påfølgende år.

— Lønnsøkningen på 50.000 kr innebærer at Lånekassens beløpsgrenser for person- og kapitalinntekt vil bli overskredet etter endt styreperiode. På den måten vil studentene miste deler av stipend og lån når de går tilbake til studier. Ved å lønne dem i den bestemte perioden unngår vi at de vil stå uten lån, sier Grønmo.

— Men er det i tråd med regelverket?

— Dette er en tilpasning, men ikke en omgåelse av regelverket. Det er verken noe umoralsk eller uetisk i det, sier Grønmo.

Best i Bergen og Oslo

— Er det ikke rart at studenter i Bergen skal tjene 286.000 kroner på å sitte i styret, mens studentene i Tromsø, for eksempel, bare får 45.000 kroner i året?

— Vi har nøyaktig samme system som Universitetet i Oslo. Og vi snakker da om de to store breddeuniversitetene, der studentrepresentantene knyttes nærmere til studentdemokratiet på en langt mer generell og aktiv måte. De er valgt av studentene, og har en heldagsjobb som tillitsvalgte. Det er absolutt mitt inntrykk at vi snakker om samvittighetsfulle studentrepresentanter som har mer enn nok å gjøre.

— Hvor mange styremøter deltar de på?

— Det er seks styremøter i året, pluss eventuelle ekstraordinære møter. I tillegg deltar studentrepresentantene på mange former for representasjon, seminarer og annet, sier Grønmo.

Styrelederen sier at det kan være kontroversielt at honorarene er så høye, men sier at det ikke er problematisk.

— Mitt inntrykk er at de det gjelder virkelig gjør seg fortjent til de honorarene de får utbetalt, sier han.

Fulltidsjobb

Liv Heidi Ekre og Magne Seierslund sier begge at de ikke har tid til å studere ved siden av styrevervene sine.

— Vi får henvendelser fra andre tillitsvalgte om saker som de ønsker at vi skal ta opp med universitetsledelsen. I tillegg bruker vi mye tid på de studentrelevante styresakene som skal behandles, sier Ekre.

De to har kontor i samme gang som fire andre heltidsansatte studentpolitikere, og samarbeider derfor mye med dem.

— Det blir mye forefallende tillitsvalgtarbeid, og jeg har inntrykk av studentparlamentet er fornøyd med å ha oss her, sier Seierslund.

Hva mener du om lønnen?