MORTEN BERTELSEN

25 prosent av studentene ved landets høyere læresteder er redd de ikke klarer seg gjennom studiene. Høy arbeidsbelastning og dårlige forkunnskaper nevnes som mulige årsaker. Frykten for å komme til kort er størst hos jentene, 27 prosent, mot 20 prosent blant guttene. Gutta har jevnt over større tro på at de vil klare å fullføre.

Skal være perfekt

Lisen Lie, sosialkonsulent ved Studentsamskipnaden i Trondheims psykososiale helsetjeneste, er ikke overrasket. I fjor kom 70 prosent av henvendelsene fra kvinnelige studenter.

— For oss virker det som det stilles mye høyere krav til jenter enn gutter - både fra jentene selv og samfunnet for øvrig. De er perfeksjonister. I tillegg skal de se bra ut, være sosiale og ha et vellykket liv. Og som duracell-kaninen står mange av jentene på. Helt til batteriet er tomt og de kommer hit, sier Lie.

I 2002 mottok helsetjenesten i overkant av 600 henvendelser. Tallet er stigende. Mange studenter må vente i månedsvis før de får hjelp.

Lie frykter at den kommende reformen av høyere utdanning kan forverre situasjonen. Ved deler av NTNU har man i årevis hatt ukentlige innleveringer og tett oppfølging fra foreleserne. Nå skal resten av Utdannings-Norge også få det.

— Ulempen er at det er nesten umulig å komme seg à jour hvis man først har falt av lasset. Og følelsen av å falle av lasset er veldig skummel - spesielt når studiestipendet ryker hvis man stryker på eksamen. Det øker presset ytterligere, sier Lie.

Mest angst blant psykologer

Det er studentene på psykologi grunnfag som er mest redd at de vil falle fra. 45 prosent frykter at de må avbryte studiet. Mange av grunnfagsstudentene i psykologi ønsker å bli kliniske psykologer, men profesjonsstudiet i psykologi er svært vanskelig å komme inn på. Ved NTNU i Trondheim kjemper 700 grunnfagsstudenter om 24 plasser.

Nesten 40 prosent av sivilingeniørstudenter i Energi og miljø på NTNU og Landbrukshøgskolen i Ås sier at de er redd de ikke klarer studiene. På fagene jus, bioingeniørstudiet, matematikk og minifaget interkulturell forståelse, er også en stor andel bekymret.

I den andre enden av skalaen, de som føler seg trygge på å fikse det hele, finner vi politistudentene, journalist- og biologistudentene (undersøkt i 2001).

En av tre ved NTNU

I årets undersøkelse svarer en av tre ved NTNU at de er redd for at de ikke klarer å gjennomføre. Studiedirektør Jon Walstad er ikke overrasket.

— Studenter på et universitet med teknisk-naturvitenskapelig profil blir utsatt for et stort press. De må hele tiden kjempe for å henge med. Men de aller fleste klarer å gjennomføre studiene. Men det koster litt ekstra tårer og svette, sier Walstad.

Undersøkelsen viser også at over halvparten av NTNU-studentene føler at de har mangelfulle forkunnskaper fra videregående skole.

Vil bli sett

Forsker Jannecke Wiers-Jenssen ved NIFU sier at et flertall av studentene etterlyser bedre oppfølging.

— Ikke minst savner de å bli sett og hørt av foreleserne. Det skal den såkalte kvalitetsreformen rette. Hvis intensjonene følges opp med penger, er reformen et skritt i riktig retning, mener Wiers-Jenssen.

En av to studenter føler seg rimelig trygge på at de vil klare å gjennomføre studiet de har begynt på.

FRA SYSTEMARKITEKT TIL SIVILARKITEKT: Johanne Walsø (t.v.) fikk nok etter ett år på siv.ing.-linjen kommunikasjonsteknologi. Nå studerer hun til å bli sivilarkitekt sammen med Ragnhild Bakkevig, Åshild Yri Aagren, Guro Sorte Grindvik og Ida Haukeland Janbu. Jentene sier de stortrives.<br/> FOTO: MIKAELA BERG