— Uten studentene stopper Bergen, sier daglig leder Rønnaug Tveit ved Karrieresenteret ved Universitetet i Bergen.

De om lag 30.000 studentene som holder til i Bergen, legger igjen svimlende summer i byen hvert eneste år. Et sted mellom tre og fire milliarder kroner kommer de til å bruke på husleie, pensum, klær, fest og moro det neste året.

Tall fra Statistisk sentralbyrå sin undersøkelse om levekår og forbruk blant studenter, viser at i 1998 hadde en gjennomsnittsstudent 110.000 kroner i året å rutte med. Regulert etter årets konsumprisindeks, er summen 123.548 kroner. Og mye tyder på at pengene blir brukt.

— Studentene hører ikke til sparegenerasjonen. De bruker pengene, sier Egil H. Sjursen, styreleder i Bergen Næringsråd. Det er han glad for, og svarer kontant nei når han får spørsmål om det er negative sider ved at det er så mange studenter i byen.

- Redder bergensbølgen

— Studentene har mye mer å si for Bergen enn folk aner. De holder kvelds- og nattelivet i gang, de har betydning for butikkdrift, for buss-, tog- og flytrafikken. Og hva hadde bergensbølgen vært uten studentene? Det er de som er med på aktiviteter på kveldstid. Uten å si noe stygt om de mer etablerte, kan vi slå fast at de ikke bruker sentrum i like stor grad, sier Sjursen.

— Studentene bidrar både i form av det økonomiske beløpet de legger igjen og alt det frivillige arbeidet de utfører. Arbeidet gir en god merverdi, sier Aslaug Sæther, prosjektleder for Utdanning i Bergen.

Hun legger også vekt på at studentene bidrar med kritisk tenkning, og mange av dem utdanner seg til yrker der de senere kan jobbe i byen.

Sæther ser heller ikke negative sier ved å ha 30.000 studerende mellom de syv fjell.

— Jeg skjønner at fyll og bråk er irriterende. Men de aller fleste studentene er ikke slik. Jeg jobber mye med dem, og de viser et stort, positivt engasjement, sier Sæther.

Mest til bolig

1998-tallene viser at størstedelen av studentenes penger går til boutgifter. Deretter kommer dagligvarer og uteliv. Tallene er et gjennomsnitt, og vil selvsagt variere mye. Det er også flere faktorer som peker i retning av at gjennomsnittsstudentens forbruk har økt siden undersøkelsen ble gjennomført.

Siden 1998 har studentene fått mer å rutte med i form av penger fra Lånekassen. Nå kan man maksimalt få 80.000 kroner i året, mot 62.700 den gang.

— Det er også flere studenter enn før som har en deltidsjobb, slik at jeg tror man kan gange konsumprisindeksen med nærmere to, sier Egil H. Sjursen.

— Det er ingen grunn til å tro at studentene bruker mindre penger enn før i tillegg til det de får fra Lånekassen, sier informasjonskonsulent Karsten Werner Nielsen i Norsk Studentunion (NSU).

En ny undersøkelse fra SSB er i gang, men tallene fra den er ikke klare før i mai neste år.

- Dyr by å bo i

— Er byen klar over hva studentene gjør for den, spør Erik Sandquist, nestleder i NSU i Bergen.

Han tenker både på arbeidet som blir utført av alle studentene som har deltidsjobb og pengene som blir lagt igjen, og etterlyser flere arbeidsplasser og studentboliger.

— Bergen er en dyr by å bo i. Etter å ha gått på visninger gjennom ordningen bergensstudenten.no i sommer, er inntrykket mitt at man må betale 3300 kroner pluss strøm for å bo i kollektiv i sentrum. Men studentsamskipnaden har et bra, billig treningstilbud. Det holder kostnadene nede og livsstilen oppe, sier Sandquist.

Egil H. Sjursen, styreleder i Bergen Næringsråd