Universitetet i Bergen (UiB) vil ha flere studenter gjennom på normert tid.

Derfor fremmet universitetsdirektør Kåre Rommetveit et forslag til styrevedtak 27. oktober. Der bes fakultetene om å vurdere stryk for studenter som ikke fullfører masteroppgaven på normert tid.

Studentene kan søke om utsettelse, men må gjøre det individuelt. Får de nei, må de skrive ny masteroppgave.

— Legger det på is

Studenter ved UiB har engasjert seg sterkt mot forslaget. I løpet av en uke har 850 studenter skrevet under på protesten, som denne uken ble levert rektor Sigmund Grønmo.

Til Bergens Tidende sier Grønmo at forslaget er trukket og trolig ikke vil bli tatt frem igjen med det første.

— Det er ingen aktuelle planer om å ta opp igjen dette konkrete forslaget til vurdering, sier Grønmo.

— Effektivisering og gjennomstrømming er en viktig problemstilling for oss. Vi vil fremover vurdere ulike metoder for å bedre gjennomstrømmingen, blant annet i samråd med studentene, sier Rommetveit.

Norsk Studentunion (NSU), som har stått bak protestaksjonen, visste ikke at forslaget var skrinlagt da BT ringte i går.

— Sier du det. Det visste jeg ikke, sier NSU-leder Sigrid Melhuus.

— Det betyr kanskje at ledelsen har sett våre argumenter om hvor viktig det er med fleksible studier, sier Melhuus.

- Tvinges til å jobbe

Bakgrunnen for forslaget fra universitetsdirektøren er en suksesshistorie fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Våren 2004 fullførte 14 prosent av masterstudentene innen naturfag og matematikk på normert tid. Året etter, våren 2005, kom 66 prosent seg gjennom på normert tid.

Kravet om å gjennomføre på to år kombinert med bedre veiledning, er nøkkelen til å lykkes, mener ledelsen ved fakultetet.

Universitetet må selv ta på seg mer ansvar for å få studenter gjennom på normert tid også ved de andre fakultetene, mener NSU.

— Dårlig veiledning er en viktig grunn til at mange ikke blir ferdig på normert tid. Mange studenter tvinges også til å jobbe mye ved siden av studiene fordi studielånet ikke strekker til, sier Sigrid Melhuus.

«Den late studenten»

— På papiret er reformen på universitetene med overgang fra cand.mag. og hovedfag til bachelor og master, kommet lenger enn den virkeligheten studentene kjenner, sier Kjersti Skjervheim, en av studentene som har engasjert seg mot strykmodellen.

— Det har vært for mye fokus fra utdanningsmyndighetene på den late studenten, og for lite på at studiefinansiering, undervisning og oppgaveskriving ikke er tilpasset den nye hverdagen til studentene.

MOT STRYK: Rektor SigmundGrønmo ved Universitetet i Bergenfikk en solid bunke underskriftermot forslaget om å strykestudenter som ikke fullfører pånormert tid. Fra venstre Anne-Kristin Molde, Kjersti Skjervheim ogleder Sigrid Melhuus i NorskStudentunion.
Paul Sigve Amundsen