Av RAGNHILD DAAE GJERTSEN

Medievitenskapsstudent Ida Welde følte at hun hadde gjort en god jobb på eksamen. Likevel strøk hun. Ida klagde — og fikk 2,7.

— Jeg trodde kanskje at klagen ville gi meg ståkarakter, men ikke 2,7, forteller hun. I utgangspunktet har hun tiltro til at sensor gir riktig karakter.

— Men dette var jo en helomvending, sier hun.

Historiestudenten Thomas Mandal klagde også på stykkarakteren, og fikk 2,5. Til Studvest forteller han om den merkelige følelsen av å gå fra stryk til laud.

— Det hadde jeg aldri trodd, sier han.

Thomas Mandal hører til på det historisk-filosofiske fakultetet (HF). Fakultetets underdirektør Trine Moe mener at Mandals sak ikke er representativ.

— Dette er et unntakstilfelle. De aller fleste som klager får ikke medhold, og når det blir gitt medhold er det som regel bare en liten justering det er snakk om, forteller hun.

HF-fakultetet har fått inn 76 klager fra høstsemesteret, og i 17 tilfeller fikk studenten medhold. Thomas Mandal gikk fra stryk til laud. I tillegg var det en student som fikk 3,0 og to som fikk 3,5 etter å ha klaget på strykkarakterer. Moe mener likevel ikke at studenter trenger å bekymre seg for ikke å få den karakteren de fortjener.

— Man kan stole på at karakteren som settes ved første gangs sensur er riktig. Alle har imidlertid rett til å få behandlet sin klage, sier hun.

Arild Raaheim, 1.amanuensis ved det psykologiske fakultetet og gjorde en undersøkelse blant syv sensorer for noen år tilbake. Sensorene rettet 50 besvarelser og spriket i karakterene kunne være enormt.

— På 45 prosent av oppgavene var det minst en hel karakter avvik fra beste til dårligste karakter, forteller han.

En oppgave som ble strøket av en sensor kunne få 2,4 hos en annen. Raaheim har fått henvendelser fra folk over hele landet som har erfart det samme som ham.

— Det er skandaløst og forferdelig. Hva er vitsen med sensor når vi får sånne utslag? lurer han på.

Sensorer får i en del tilfeller en veiledning å forholde seg til, men i enkelte fag baseres karakteren fullstendig på sensors skjønn.

— Dette er en klar svakhet. Det er mulig at resultatene hadde vært mer rettferdige dersom alle hadde hatt en sensorveiledning å forholde seg til, tror Raaheim.

Kvalitetsreformen skal bedre situasjonen. Det tror både Raaheim og Moe.

— Kvalitetsreformen, med blant annet bokstavkarakterer og mappevurdering, vil gi mer rettferdig karaktersetting. Det har jeg erfart allerede, sier Raaheim.

For dem som føler seg urettferdig behandlet, har Ida Welde bare ett råd:

— Du må klage hvis du stryker. Du har ingenting å tape på det.