Samtidig ryker Venstre i tottene på regjeringen fordi de ikke følger opp samarbeidsavtalen om å innføre et skattefradrag for enøk-tiltak i private hjem fra 1. januar 2015.

— Regjeringen har satt oss i en veldig vanskelig situasjon, sier Venstres nestleder Ola Elvestuen.

Varmere innendørs

Finansminister Siv Jensen har informert Stortinget om en ordning med skattefradrag må godkjennes av ESA - overvåkingsorganet for EØS-avtalen. I påvente av en slik ordning, vil regjeringen innføre en ordning som gir husholdningene rett til støtte når det gjennomføres energiøkonomiserende oppussing. De øker bevilgningene til 250 millioner kroner.

Siden 2006 har Enova støttet kjøp av varmepumper i bolighus med 275 millioner kroner. Da ordningen ble innført var det strømkrise. Den kom på plass for å «begrense elektrisitetsbruken i husholdninger».

Men nå sår regjeringen selv tvil om hvorvidt strømforbruket reduseres:

«Enøk-tiltak tas i mange tilfeller ut i høyere innetemperatur, uten at energiforbruket går ned», skriver regjeringen i statsbudsjettet og viser til flere undersøkelser.

VARMEPUMPE: På IKEA i Åsane har de satset stort på bruk av varmepumpe for å varme opp varehuset. Nå viser flere rapporter at dette fører til økt innetemperatur og dermed minimal strømbesparende effekt.
Ørjan Deisz

Statistisk Sentralbyrå og forsker Bente Halvorsen i avdeling for energi og klima gir regjeringen faglig støtte:

— Hvis argumentasjonen kun er strømsparing, er kanskje ikke tilskudd til varmepumper det mest effektive, sier hun og utdyper:

— Mange husholdninger har en lavere temperatur i stuene sine om natten enn det som er behagelig, og mange fryser om morgenen, fordi de sparer strøm. Det er ikke så vanlig for de som har varmepumper og felles sentralfyr, sier hun.

Reduserer ikke strømforbruket

SSB-forskereren mener derimot at hvis målet også inkluderer energiøkonomisering, det vil si å redusere det samlede energiforbruket, vil varmepumpene absolutt bidra til det, blant annet fordi økt bruk av varmepumper har bidratt til å redusere bruken av ved og olje.

— Min konklusjon er at varmepumper vil bidra til å øke energieffektiviteten, men ikke nødvendigvis redusere forbruket av strøm, sier Bente Halvorsen.

SSBs undersøkelse viser at husholdninger med varmepumpe holder en jevnere og høyere temperaturer i hjemmene enn de som ikke har slike pumper.

Andre undersøkelser viser at husholdninger med varmepumper ikke bare holder en jevnere temperatur over døgnet, men de åpner også dørene til rom som tidligere ikke har vært varmet opp.

— De varmer opp en større del av huset. De tar seg råd til ikke å fryse, noe jeg som økonom synes er som forventet. Det betyr at husholdningene får mer komfort med tilnærmet likt strømforbruk, sier Bente Halvorsen.

Halvorsen understreker at de vanligste varmepumpene, luft til luft-pumper, ikke har fått støtte av Enova de senere årene. I dag er det vann til vann og til til vann-pumper som mottar tilskudd.

- God miljøpolitikk

Ifølge bransjetall, er det installert over 600.000 luft til luft-varmepumper i norske hjem.

— Salget av varmepumper har holdt seg bra. De som har varmepumpe, ønsker ikke annen oppvarming. Det gir en billig og jevn varme, forteller salgsleder Lars Holing i Berge Energi på Laksevåg.

I 12 år har firmaet forsynt bergenserne med varmepumper. Prisene ligger på mellom 14.000 og 30.000 kroner, men firmaet regner med at de fleste sparer inn kostnaden i løpet av tre-fire år.

— Det er god miljøpolitikk. Folk får lavere strømregning og bruker mindre strøm, mener Holing.

Energipolitisk talsmann i regjeringspartiet Frp, Oscar Grimstad, er skeptisk til rapportene som viser at varmepumper brukes til økt komfort, og ikke til å spare strøm.

— Jeg spør meg selv hvorvidt de har belegg for denne konklusjonen. Jeg kan ikke forstå at alle øker temperaturen i rommet.

Skattefradrag gir milliardregning

Regjeringen har lovet å innføre skattefradrag på ENØK-tiltak. Nå er forslaget utsatt etter at ferske utregninger viser svært høye kostnader.

Ferske tall fra Finansdepartementet viser nemlig at det vil koste staten 2,5 milliarder kroner i året å innføre et skattefradrag på 50.000 kroner for ENØK-tiltak. I sin begrunnelse til Venstre pekes det på at ordningen må godkjennes av ESA først. Den forklaringen kjøper ikke Venstres nestleder Ola Elvestuen.

— Dette er ren trenering.

— Jeg legger merke til at i sak etter sak er det ESA som er begrunnelsen. Men hvis du har gode argumenter, kjenner jeg ikke til så mange saker der ESA stopper en slik ordning. For meg fremstår det som at en skyver ESA foran seg, sier Elvestien.

Han peker på at skattefradrag var et av hovedsatsingsområdene på miljøsiden da de fire borgerlige partiene presenterte sin samarbeidsavtale i fjor høst.

— Nå har de satt oss i en veldig vanskelig situasjon, fortsetter nestlederen.

I stedet for å innføre et skattefradrag på ENØK-tiltak, varslet regjeringen i statsbudsjettet at de heller ville innføre en ny rettighetsbasert tilskuddsordning for ENØK-tiltak i hjemmet, og at de tok sikte på å bruke 250 millioner kroner årlig til satsingen.

Dette har Elvestuen liten tro på.

— Enova har i dag for mange oppgaver. Det er ikke nok midler i systemet til at dette blir en god ordning, mener Venstre-politikeren.