Øystein Henriksen tok opp igjen en tidligere eksamen ved Universitetet i Bergen (UiB), og var sikker på at han hadde gjort det bra.

Men da svaret kom, viste det seg at han hadde strøket. Henriksen klaget med én gang, skriver Studvest.

Etter en måned fikk han vite at universitetet hadde mikset to eksamener. Han fikk F, men skulle hatt B.

— UiB la seg langflate da de fant ut hva som hadde skjedd, sier Henriksen til studentavisen.

Ifølge Studvest, er ikke dette et engangstilfelle. Avisen har fått henvendelser fra studenter som har opplevd det samme.

Sensor blander eksamensoppgaver

Hvert år settes rundt 60.000 karakterer ved UiB. En risikoanalyse viser at et par hundre av dem er feil hvert år.

— Det kan skje ved at noen går inn i systemet og endrer karakteren med vilje, eller at det blir gjort en menneskelig feil, sier førsteamanuensis Håvard Raddum til bt.no.

Sammen med to doktorgradsstipendiater har Raddum, førsteamanuensis ved institutt for informatikk ved UiB, forsket på problematikken. Ved hjelp av en risikoanalyse har de funnet ut at det kan skje feil i prosessen, altså fra karakteren blir satt og til den ender opp UiBs database.

_> Vi fant ut at det ikke finnes noen kontrollmekanisme som fanger opp disse feilene.

Håvard Raddum, førsteamanuensis_

— Den klart største risikoen er at sensorer blander eksamensoppgavene til studentene og legger inn feil karakter. Vi fant ut at det ikke finnes noen kontrollmekanisme som fanger opp disse feilene, sier han.

Den eneste muligheten for å oppdage feilen i dag, er at studenten klager på eksamen. Hvert år klager rundt 1500 til 2000 studenter på karakteren.

— Det antallet vil trolig øke, men det kan selvfølgelig gå begge veier, sier Raddum, som mener to sensorer kan løse problemet.

— Vi mener at vi har identifisert hvor man må sette inn ressurser for å bedre kvaliteten, sier han.

- Det er alvorlig

Hanne Kvilhaugsvik, representant i Universitetsstyret ved UiB, har forståelse for at sensor kan gjøre feil, men synes det er alvorlig at studenter får feil karakter på grunn av menneskelig svikt.

— Det er helt hårreisende at sånne ting skal skje, det er snakk om fremtiden til unge mennesker. Det er synd at det er studentene selv som må finne ut av dette, det betyr at det kan finnes flere tilfeller vi ikke vet om, sier Kvilhaugsvik til bt.no.

Hun mener det er to viktige ting som kan minimere sjansen for at feil karakter blir gitt.

Den ene løsningen er dobbeltsjekking, at karaktervedtak går gjennom mer enn én person.

— Denne saken viser hvor viktig det er med flere sensorer. Folk kan gjøre feil, og derfor trengs det en som kan dobbeltsjekke. Omtrent som på apoteket, der de alltid sjekker hverandre før de utleverer medisiner, sier Kvilhaugsvik.

Den andre løsningen er å be om begrunnelse, som vil tvinge frem en dobbeltsjekk av eksamensresultatet.

— Dette er noe studentene har rett til, men ikke alle er like flinke til å be om det. Universitetet kan informere om dette på en bedre måte, sier hun.

Tar funnene på alvor

Christen Soleim, avdelingsdirektør for Studieadministrativ avdeling ved UiB, understreker at dette vil bli tatt tak i umiddelbart.

— Vi vil nå gå inn i rutinene våre, og gjerne holde en dialog med forskerne som kjenner analysen best, og se nærmere på hva de anbefaler oss å gjøre videre, sier han.

Øystein Henriksen var heldig. Han tok affære med det samme han ante uråd og fikk rettet opp i feilen, skriver Studvest.

— Det var nok verre for han som trodde han fikk en B, for senere å få beskjed om at han hadde strøket, sier Henriksen.

Opplevd lignende? Bruk kommentarfeltet!