Opptøyene i Bergen våren 1765 er i ettertid kjent som «strilekrigen». Bønder fra Nordhordland og andre bynære områder strømmet til Bergen i protest mot en hard ekstraskatt de ble pålagt å betale som følge av stor statsgjeld etter årevis med krig.

Landdistriktene i Nordhordland var allerede rammet av dårlige tider, med feilslått avling og fiske flere år på rad. I tillegg betalte bøndene i Nordhordland høyere skatt enn befolkningen i resten av Hordaland.

Det at selve innkrevingen av skatten var hard og vilkårlig og til dels utført ved hjelp av militærmakt, gjorde ikke bøndenes misnøye mindre. Enda verre ble det fordi mange innkrevere tok fra folkene det de trengte for å overleve. Det var også forvirring rundt innkrevingen og mistanke om at embetsmennene stakk deler av pengene i egen lomme.

Dømt til døden

Strilene reiste til byen flere ganger for å klage, men det virkelige «slaget» sto 18. april 1765 da anslagsvis 2000 striler samlet seg utenfor stiftamtmannens hus i Bergen.

Både fut og stiftamtmann fryktet for livet og prøvde å rømme, men ble raskt innhentet av de rasende strilene. I desperasjon fikk strilene løfte om at ekstraskatten skulle tilbakebetales neste dag, noe som roet gemyttene.

Et slikt opprør gikk selvsagt ikke upåaktet hen i ettertid, men myndighetene kunne ikke straffe 2000 mann. Det måtte statueres et eksempel på at slike opptrinn var uakseptabelt, og de fire som ble oppfattet som hovedmenn ble dømt.

I 1767 falt det i Bergen byrett dom over de utpekte hovedmennene Ole Erichsen Svindal, Ole Johnsen Høvik og Jonas Rognaldsen Sletten som ble dømt til døden, mens Jochum de Lange ble dømt til livsvarig slaveri på Bergenhus festning. Hva vet vi egentlig om disse mennene og hvor de kom ifra?

Mishandlet futen

Ole Johnsen Høvik var født på gården Høvik i Eksingedalen i 1738. Hans foreldre var ekteparet John Olsen Høvik og Anna Simonsdatter. De fikk seks barn, men bare fire levde opp.

Nese: Tunet på Nese i Eksingedalen ca. 1900. Fra venstre Nese bnr. 4, bnr. 3, bnr. 2 og 1. Huset på Nese bnr. 1 vart oppført i 1896. Ole Johnsen Høvik fra strilekrigen bodde på gården Nese fra 1764. Da Ole bodde der var det et klyngetun på Nese. Bildet er utlånt fra Ole Jakob Nese.

I 1764 var Ole Johnsen Høvik soldat og hadde kjøpt seg et lite gårdsbruk på Nese i Eksingedalen. Da strileopprøret brøt løs i april 1765 var han på vei fra Nordfjord til København.Ole var høy og tynn og lett gjenkjennelig i sin gule soldat-uniform. Han hadde dessuten tatt aktivt del i både mishandlingen av futen og skadeverket på stiftamtmannens hus. Ole kom seg fra Bergen til København, men ble senere pågrepet og ført til Bergen under streng bevoktning.

Han ble først dømt til døden, men dommen ble senere benådet til livsvarig slaveri. Ole satt på Bergenhus festning fra 1. november 1768 til 25. februar 1771. Han reiste hjem til Nese i Eksingedalen der han giftet seg med Ragnhild Johannesdatter Lavik. I det kortvarige ekteskapet fikk han to barn, hvorav bare datteren Anna levde opp. Ole døde sommeren 1774, bare 35 år gammel.

Slo stiftamtmann Cicignon

Ole Erichsen Svindal ble født rundt 1710 på Svindal i Lindås. Hans foreldre var leilendingen Erik Torkildsen og Maria Johannesdatter Svindal.

Ole vokste opp sammen med fire-fem søsken. I 1734 giftet han seg med enken Åsa Helgesdatter Vassel og fikk ti barn med henne mellom 1736 og 1759.

Ole og Åse med sine mange barn bodde på det lille gårdsbruket på Svindal. Ole reiste sammen med sine naboer inn til Bergen i aprildagene 1765. I stiftamtmannsgården kom det til håndgemeng der Ole slo stiftamtmannen i ansiktet. Etterpå reiste han hjem til Svindal, men det gikk ikke lenge før han ble hentet og ført i jern til festningen.

Han ble i 1767 dømt til døden, men senere benådet. Ole ble sittende på festningen fra 1. november 1768 til 20. juli 1771. I årene før Ole ble sluppet fri og kunne reise hjem til familien sin, led hans kone og seks barn i ytterste fattigdom på Svindal. Han døde fire år etter hjemkomsten.

Borgersønn og strilekriger

Jochum de Lange ble født i Bergen i 1745 som sønn av borger og kjøpmann Conradus de Lange og Anna Cathrine Smith. Jochum de Lange vokste altså opp i et velstående borgerhjem i Bergen, og i 1764 kjøpte han gården Flatøy i nåværende Meland kommune.

I april 1765 var han i Bergen i forbindelse med skifteoppgjøret etter hans nylig avdøde far. Kvelden før strileopprøret 18. april hadde Jochum de Lange vært på rangel og i en kombinasjon av «bondemod» og «drukkenskab» ble han dratt med i opprøret, og hadde både skjelt ut og slått til futen Bildsø. Flere av strilene oppfattet ham som en av lederne for opprøret.

I samtiden var det ekstra ille at en borgersønn slo seg sammen med strilene. Han ble dømt til livsvarig slaveri på Bergenhus festning. Jochum satt fengslet fra 1765 til han døde i april 1768. Under fengslingen fikk han besøk av forloveden Anna Catharina Hellemand, og datteren deres Jochumine Cathrine ble døpt i januar 1769, altså nesten ni måneder etter Jochums død.

Rev amtmannens bånd

Jonas Rognaldsen Sletten ble født på Sletta på Radøy i 1739. Hans foreldre var Rognald Einarsen og Alet Madsdatter fra Høyanger i Sogn og Fjordane. Ekteparet hadde flyttet til Sletta i 1720, og foruten yngstesønnen Jonas hadde de syv barn til.

Jonas giftet seg i 1763 med enken Synneva Olsdatter Pletten. Hun hadde fem barn fra før og fikk et til med Jonas.

I aprildagene i 1765 ble den 26 år gamle Jonas med naboene til byen hvor han var med under tumultene i stiftamtmannsgården. Etter opprøret reiste han hjem til Radøy igjen, men det tok ikke lang tid før han ble hentet og fraktet i jern til festningen i Bergen. Jonas R. Sletten hadde trolig vært med på i rive av stiftamtmannens ordensbånd.

Han ble dømt til døden i 1767, men i 1768 ble dommen mot ham opphevet og han kunne reise hjem til kone og barn. Året etter solgte de gården på Radøy og flyttet til Sandviken der han livnærte seg som fløttmann (fraktet folk). Både han og konen døde i Sandviken i 1786.

Som resultat av protestene mot ekstraskatten ble den avskaffet i Norge i 1772, mens den i Danmark besto til 1812.

Kilder: Ulike arkiv, Statsarkivet i Bergen