Spørsmålene blir påtrengende her jeg står under en iskald, stjerneklar himmel og nyter synet av Lurefjorden Nordhordland. For det var på strilelandet de aller første nordmenn slo seg ned etter siste istid, da det vandret rein på Sotra. Selv er vi er her bare for å fange juletorsken..

Kulden truer meg inn i den varme fiskehytten etter noen få minutter.

Men hva med de aller første strilene, som ikke hadde noen kompis med fiskehytte der man kunne sprengfyre med ved?

Heller ikke kompis Normann kan svare, enda han er historiker.

Han sitter med labbene nesten inni ovnen og koser seg med en skvett akevitt og lurer på om det blir noen juletorsk i garnene vi har satt. De fundamentale spørsmål er Normann likevel alltid klar for. Og nå er det altså tid for å sammenlikne dagens energikrise med den for 8000 år siden.

Hvem svir pungen mest?

Dagens strømpriser rammer særlig dem med varmekabler i oppkjørselen. Det er de som får svi mest på pungen.

De steinalderstrilene som svidde pungen den gang, gjorde det nok fordi de frøs og gikk for langt inn i bålet. Alt de fant på under skinnfellen, gjorde de nok kun for å overleve.

Vi snakker om tiden før de fikk egen prissone for strøm på Vestlandet. Kanskje de rett og slett ikke visste hvor ille de hadde det.

Normann er begynt å bla i registeret i første bind av «Strilesoga». Det er så kaldt ute at musene har tatt seg inn og spist høyre hjørne av bokomslaget.

Ikke torvtøfler en gang

— T, t, t ...

— Du finner ingenting på tøfler, Normann. Ikke på torvtøfler en gang.

Det mest fascinerende med Normanns lille boksamling er selve utvalget. I en fiskehytte er det naturlig å finne boktitler som «Fiskeribiologi», «I fiskens tegn», «Norsk Algeflora» og «Sjøørret». En smule mer forvirrende er det kanskje å finne boktitler som «Økonomi, individ og samfunn» av nobelprisvinneren i økonomi, Trygve Haavelmo, «Politi og anarki» av Jens Bjørneboe, «Hakkespettboken» og «Nødvendigheten av huskelapper». Med den sist boken har nok Normann bommet stygt. Det er nemlig en diktsamling.

Pale hver eneste dag

I den grad bokhyllen forteller hvem du er, burde nok Normann vært innlagt.

I «Strilesoga» leser han høyt om 63 ulike steinalderfunn bare noen kilometer lenger ute i Fosnstraumen mellom Radøy og Austrheim. De eldste funnene viser at de for 8000 år siden levde mye av pale.

Altså det vi slapp unna med bare en gang i uken i barndommen.

3000 år senere ble det både hjort, elg, bjørn og villsvin.

Men hvordan de overlevde kulden og hva de hadde på beina, står det ikke ett ord om. Har alle historikere og store tenkere her nord oversett et så fundamentalt spørsmål?

Normann lover å invitere professorkompetanse til neste års juletorskefiske.

Bare for siviliserte pyser

Kompisen min vet i hvert fall hvordan han skal holde varmen selv når ovnen har sluknet. Han drar bare opp glidelåsen i varmedressen og legger seg flat på sofaen. Soveposer er for siviliserte pyser.

Men å sovne sånn med en gang får han ikke til. Normann ligger fortsatt våken og er bekymret for all palen de fikk ute i Fosnstraumen. Julepale er det ingenting som heter en gang.

Paleskinn kunne heller ikke være all verden å ha på beina.

Koker garna

Mye fisk er vi uansett forskånet fra å få. Vi soper ikke fjorden ren, men gir juletorsken en sjanse. Flere av garnene ser ut som ihjelkokte lange underbukser. Så er de da også kokt. Det er nemlig lettere å få ut krabbene når du hiver hele garnet i en stamp og koker det. Slik tar vi vare på økosystemet i Nordhordland.

Der ute har strømprisen steget enda noen øre. Kanskje hadde de bare dyrisk mye hår på beina?

Kan det ha vært strilelaper, de første som slo seg ned her ute?

Fikk torsken: Kompis Normann Kirkeeide fisker ikke Lurefjorden fri for torsk i desember. Han skal ha en juletorsk, og det fikk han. (Foto: Kjell Østerbø)