Rettssaken mellom torghandler Viggo Lynghaug og Torget AS fortsatte i går. Torget AS vil kaste Lynghaug ut fordi han nekter å undertegne en kontrakt som tvinger ham til bare å selge norske lusekofter og strikkejakker.

Selv om dette er sakens kjerne, fikk retten i går høre om til dels voldsomme konflikter mellom Lynghaug og andre torghandlere.

Nakketak på Lynghaug

En av episodene utspilte seg i april i år i forbindelse med et blomsterarrangement der barn fra hele Bergen var invitert til å delta.

Ifølge en torghandler som var involvert i håndgripelighetene, skal en opphisset Lynghaug ha kastet vekk sekker med plantejord og blomsterkasser fra plassen han hevdet å ha rett til å selge sine Hongkong-produserte strikkevarer.

— Jeg tok tak i kragen på ham for å stanse ham i kaste jord utover Torget. Hvis det kan kalles angrep, så ja - da var det vel det, sa blomsterhandleren i retten.

En av Lynghaugs selgere avviste at arbeidsgiveren kastet jord og bord «vegg imellom» i raseri.

— Det var en høyrøstet situasjon og det oppsto nærkontakt, men Lynghaug flyttet blomstersakene rolig vekk fra plassen sin, sa selgeren, som er kusine av Lynghaug.

Episoden var en av flere som ble rullet frem i rettssaken som forteller om en årelang strid rundt Lynghaug og hans salg av asiatisk-produserte strikkevarer midt i hjertet av Bergen.

«Snakker nedsettende»

Lynghaugs kusine sa at det har vært en påkjenning å oppleve at andre konkurrerende torghandlere snakket nedsettende om lusekoftene og strikkegenserne de selger.

— De peker mot oss og forteller turister at vi selger dårlig kvalitet. De burde heller fremhevet sine egne produkter, fremfor å rakke ned på våre, sa hun.

Lynghaugs prosessfullmektig, advokat Per Erland, la også andre strikkeprodukter på rettens bord og viste til at strikkeluer laget i Nepal og andre eksotiske steder selges av andre torghandlere med velsignelse fra Torget AS.

Kvaliteten

— Det er stor forskjell på en genser eller jakke til 1200-1500 kroner og en lue til 99 kroner, sa en av Lynghaugs strikkevare-konkurrenter på Torget, Jørn D. Ingvaldsen, og la til:

— Turistene skal kunne vite at knappene ikke faller av jakken før de er kommet tilbake til cruiseskipet på Skoltegrunnskaien.

På spørsmål svarte han bekreftende på at varer laget i Østen ofte oppfattes som sekunda vare. Men Ingvaldsen kunne ikke med sikkerhet si at kvaliteten på Lynghaugs produkter faktisk er dårligere enn de norske.

Derimot hevdet han at Lynghaug bevisst villeder turistene med norske flagg rundt boden og plakater med teksten «made by Windfjord».

— Ordet Windfjord høres urnorsk ut, man skulle tro det var hentet rett ut av Snorre-sagaen, sa Ingvaldsen. I likhet med de andre torghandlerne, utenom Lynghaug, aksepterte han den nye klausulen i leiekontrakten om at strikkegenserne- og jakkene skal være produsert i Norge.

Viggo Lynghaug avviste anklagen om at han lurer turistene. – Jeg forsøker ikke å fremstille våre produkter som 100 prosent norske, sa han.

Hva er norsk?

Både Ingvaldsen og flere av hans strikkevare-selgende kolleger på Torget ble konfrontert med spørsmålet om hva de legger i begrepet norskprodusert.

Svaret var nokså entydig: Produktene må minst være strikket og sydd sammen i Norge. Begrunnelsen for at klausulen ble innført, var det nokså sprikende oppfatninger om.

Alt fra kvalitetshensyn, bevaring av norske arbeidsplasser og Torgets profil ble fremhevet. Rettssaken fortsetter i dag.